Eivind Skår Ertesvåg 
I november fortalte Tuva Fellman at hun var rammet av kreft. Hun delte to surrealistiske nyheter på en gang. En god og en vond. Den gode var at hun og Ronny ventet sitt andre barn. Men samtidig fortalte Fellman at hun hadde fått brystkreft.
I januar opplevde Tuva Fellman og Ronny Brede Aase et av livets største undere for andre gang. De ble foreldre igjen.
«Eg har gifta meg, og fått to barn med, den råaste dama i verda. Tenk at eg fann ho. At ho ville ha meg. Ho som boblar sånn av overskot, trass fødsel, cellegift, blodprøver, sjukehussaft med isbitar og legefrakkar i fleng,» skrev Ronny i et innlegg på Instagram.
Videre kom han med en rørende beskrivelse av hvordan Tuva er som mamma.
«Ho øsar kjærleik og omsorg over våre vakre born. Leverer i barnehagen, lagar estragonkylling, les om bukkane Bruse. Vuggar, akar, matar, fyrer i peisen.
Tuva med ny oppdatering
Gjennom et innlegg på Instagram åpner nå Tuva Fellman opp om kreftbehandlingen med ord som berører dypt: «Det er mye behandling igjen, men det er mer som er unnagjort.»
Fellman bringer også frem en viktig påminnelse om at selv i de mørkeste tider, er ingen alene. Hun beskriver hvordan familie, venner, og til og med naboer har kommet sammen for å støtte henne gjennom denne utfordrende tiden. Fra praktisk hjelp som matlaging og kjøring til sykehuset, til den følelsesmessige støtten som å dele blomster, hjemmestrikk, og kjærlige meldinger, understreker Fellman verdien av fellesskap.
– Selv om det er jeg som er blitt operert og jeg som har fått cellegiften, så føles det som at vi er en hel gjeng og at jeg aldri har stått alene i dette, deler Fellman.
Denne følelsen av samhold og fellesskapets kraft er et gjennomgående tema i hennes siste oppdatering. Hun nevner ved navn de mange som har stått ved hennes side – fra Ronny, som har tatt seg av de daglige gjøremålene, til søsteren Sara og venninnen Mette som har hjulpet til med praktiske ting som parykk og vipper.
Fellman uttrykker en dyp takknemlighet til det norske helsevesenet og de «nydelige menneskene der.» Hun beskriver helsepersonellet som fantastiske og understreker den positive innvirkningen deres omsorg og støtte har hatt på hennes behandlingsreise.
– Takk til et helt fantastisk helsevesen og de nydelige menneskene der. Virkelig. For noen folk, skriver Fellman.
Til tross for den konstante frykten og bekymringen som følger med en kreftdiagnose, avslutter Tuva Fellman sitt innlegg med beskrivelse av håp og takknemlighet. Hun erkjenner at selv om reisen ikke er over, føles alt lysere takket være den overveldende støtten og kjærligheten hun har mottatt.
– Jeg vil nok alltid være litt redd og bekymret, og jeg må minne meg selv på at jeg ikke er ferdig, men alt føles lysere nå, reflekterer hun.
Fellmans åpenhet og ærlighet i møte med kreft er ikke bare en kilde til inspirasjon for andre som kjemper sin egen kamp, men også en påminnelse om styrken som ligger i fellesskapet og medmenneskelighet. Hennes historie er en kraftfull påminnelse om at selv i de vanskeligste tider, kan kjærlighet, støtte, og fellesskap gjøre en signifikant forskjell.
