Hvor viktig er det at ansatte i helse- og omsorgstjenestene behersker norsk godt nok?
Det spørsmålet har skapt debatt etter at en kartlegging i Drammen kommune viste at mange ansatte ikke oppfyller språkkravene som er satt for stillinger i helse- og omsorgssektoren.
Nå reagerer Frp-politiker Vibeke Rygh kraftig på tallene.
Mener pasientsikkerheten står på spill
Rygh, som er kommunestyrerepresentant i Drammen og nestleder i hovedutvalget for helse og omsorg, mener saken handler om langt mer enn bare språk.
– God språkkompetanse er en av Frps viktigste saker innen helse og omsorg. Det handler ikke bare om språk – det handler om pasientsikkerhet, kvalitet i tjenestene og tilliten mellom ansatte, brukere og pårørende, skriver hun i et debattinnlegg i Drammens Tidende.
Hun peker på at ansatte i helsevesenet må kunne kommunisere tydelig med både pasienter, kolleger og pårørende.
Dersom viktige beskjeder misforstås, kan konsekvensene bli alvorlige.
Tallene vekker bekymring
Drammen kommune har allerede innført språkkrav ved nyansettelser i helse- og omsorgstjenestene.
Likevel viser kommunens egen kartlegging at mange ansatte fortsatt ikke oppfyller kravene.
Samtidig viser erfaringene at målrettet norskopplæring kan gi gode resultater.
I 2021 og 2022 fikk 76 ansatte norskopplæring gjennom Drammen voksenopplæring. Andelen som oppfylte språkkravene økte da fra 22 prosent til 66 prosent etter endt opplæring.
Det mener Rygh viser at investering i språk gir resultater.
Vil ha tilbake norskopplæringen
Tilbudet om norskopplæring ble senere avviklet fordi kommunen ikke hadde budsjettmidler til å videreføre ordningen.
Det reagerer Frp-politikeren på.
– Når kommunen peker på språkkompetanse som avgjørende for kvaliteten i tjenestene, bør det uten tvil vurderes om dette er et område som fortjener større prioritet i fremtidige budsjetter, skriver hun.
Hun mener kommunen må satse mer på språkopplæring samtidig som språkkravene håndheves strengere.
Mener språkpraksis ikke følges godt nok opp
Rygh peker også på at flere ansatte i språkpraksis ikke får den oppfølgingen de trenger.
Ifølge henne er det ansatte ute på institusjonene som ikke engang kjenner til ordningen, og personer i språkpraksis får ikke alltid nok muligheter til å bruke norsk aktivt i arbeidshverdagen.
– De er ikke bare der for å hjelpe til. De er der også for å få muligheten til å utvikle norskkunnskapene sine, skriver hun.
Vil teste språket bedre ved ansettelser
Et annet forslag er å innføre flere praktiske språkoppgaver under jobbintervjuer.
Rygh mener formell utdanning og autorisasjon ikke nødvendigvis sier nok om hvor godt en person faktisk behersker norsk i møte med pasienter.
Derfor ønsker hun at søkere skal møte konkrete situasjoner og oppgaver som viser hvordan de kommuniserer i praksis.
Skaper debatt
Spørsmålet om språkkrav i helsevesenet har vært omdiskutert i flere år.
Tilhengerne mener gode norskkunnskaper er avgjørende for pasientsikkerheten og kvaliteten på tjenestene.
Andre peker på at helsevesenet allerede mangler ansatte, og at språkkrav ikke må bli en unødvendig hindring for mennesker som ønsker å jobbe i sektoren.
Rygh mener imidlertid at det er mulig å kombinere begge hensyn.
Hun ønsker tydelige språkkrav, men samtidig bedre norskopplæring, mentorordninger og kvalifiseringsløp som hjelper flere inn i arbeidslivet.
