Redaksjonen 
Den siste månedens fall i de største kryptovalutakursene har vært brutalt. På kort tid har markedsverdien for kryptovaluta blitt barbert med nærmere 30 prosent, noe som tilsvarer et fall på over 800 milliarder dollar.
Fallet har i stor grad blitt drevet frem av den amerikanske sentralbankens planer om å redusere støttekjøp av rentepapirer, kombinert med forventingen om at styringsrenten vil settes opp i første kvartal til neste år.
Mer turbulens i kryptovalutakursene står sannsynligvis i vente.
Priser på kryptovaluta følger markedet
Kryptovaluta kurser har fra tidligere blitt ansett som en type hedge mot inflasjon. Et aktiva som kan motvirke tapet som følger med økte prisstigninger og en erosjon av kjøpekraften. Dette ble i stor grad motbevist i mars 2020 når Covid pandemien først slo ned i verdens kapitalmarkeder.
På kort tid raste kryptovaluta kursene med flere titalls prosent, i tandem med aksjemarkedet. Siden den gang har en rekke kryptovaluta kurser hentet seg inn igjen og satt nye rekorder på børsene. Det inkluderer den ubestridte lederen målt i markedsverdi, bitcoin.
Kryptovalutaen satte en foreløpig prisrekord på over 67.500 amerikanske dollar i begynnelsen av november. Siden den gang har bitcoinkursen falt tilbake til området mellom 45.000 og 50.000 dollar.
Rentehevinger er dårlig nytt for kryptovaluta
Rentehevinger er generelt dårlig nytt for kryptovaluta og andre spekulative investeringer. En viktig årsak til at kryptovaluta kurser har steget er mangelen på avkastning når man sparer penger i banken. Dermed ser investorer etter alternative løsninger for å motvirke inflasjonen.
Når renten stiger blir det mer attraktivt å sette pengene i banken, eller å investere i obligasjonsmarkedet. Dermed faller også appetitten for kryptovaluta, noe som påvirker kursutviklingen.
Historisk høy volatilitet
Kryptovaluta kurser er fra tidligere kjent for å være ekstremt volatile, med kursendringer på opptil 25-30 prosent på én og samme dag. Da siktes det kun til de store og etablerte kryptovalutaene, slik som bitcoin, ethereum og BNB.
For mindre og mer ukjente prosjekter kan de daglige kursene ofte hoppe med flere hundre prosent. Kryptovaluta kurser har dermed en historisk høy volatilitet, med de fordelene og ulempene det medfører.
Endringen i kryptovalutakurser forsterkes også av utviklingen i derivatmarkedet.
Derivater kan føre til plutselige kurshopp
Derivater er finansielle kontrakter knyttet til et underliggende produkt. I kryptovalutamarkedet handles disse i stor skala og er mer populære enn spotmarkedet. For ordinære verdipapirer omtales de ofte som swaps eller futureskontrakter.
De gir kjøperen retten (eller plikten) til å kjøpe eller selge et produkt på et gitt tidspunkt i fremtiden. Det som gjør derivatmarkedet spesielt for kryptovaluta kurser er muligheten til å satse mer penger enn det man har tilgjengelig.
Hos noen kryptobørser er det mulig å høyne investeringen med opptil x100. Har man for eksempel 100 kroner er det dermed mulig å satse opptil 10.000 kr.
Ulempen er at posisjonen vil “likvideres” dersom prisen faller under margin-call nivået. Og nettopp dét kan føre til voldsomme utslag i kryptovalutakursene.
Hvis et større antall tradere handler på margin, vil alle “likvideres” samtidig dersom prisen faller raskt nok. Det fører til en dominoeffekt hvor markedet overflommes av selgere.
Som et resultat vil kryptovalutakursene falle enda raskere (og lavere) enn det som ville vært tilfellet uten bruken av leverage.
Volatiliteten vil sannsynligvis fortsette
USAs sentralbank har offentlig uttalt at de planlegger å senke støttekjøpene i rentemarkedet. Ettersom den amerikanske inflasjonen nådde en 40-årig topp i 2021 er det sannsynlig at rentehevingen vil kunne skje enda raskere enn forventet.
Det vil føre med seg økt uro og stimulere til ytterlige fall i verden kryptovalutakurser og finansmarkeder.