Når høstens førsteklassinger møter opp med nye sekker, spente smil og sommerfugler i magen, blir skolehverdagen annerledes enn for mange av barna som gikk før dem. Regjeringen vil ha mindre skjerm, mer lek, flere bøker og mer praktisk læring inn i de første skoleårene.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun gjør nå alvor av linjen hun har varslet lenge: De minste elevene skal få mer ro rundt lesing, skriving og regning – og mindre tid foran nettbrett og skjermer.
Fra 1. august skal skolene være særlig varsomme med bruk av skjerm for elever fra 1. til 4. klasse.
Vil ha bøkene tilbake
I et intervju med VG er kunnskapsministeren tydelig på at hun mener norsk skole har gått for langt i digital retning.
Hun mener det viktigste for de yngste elevene er å få gode grunnleggende ferdigheter, trygghet og en mer praktisk skolehverdag.
– Jeg er redd for at vi har havnet i en digital grøft hvor det har vært stor vekt på utkjøring av digitale enheter der flest mulig skal ha tilgang til disse uten at vi har tenkt nok på kvalitet, sier Nordtun til VG.
Det betyr ikke at internett og digitale verktøy forsvinner helt. Men de skal brukes langt mer bevisst enn før. Ifølge statsråden skal skjermene bare inn når de faktisk fremmer læring – ikke fordi de finnes i klasserommet.
For mange foreldre vil dette trolig oppleves som en tydelig kursendring. De siste årene har nettbrett og PC-er blitt en fast del av mange barns skolehverdag, også helt fra første klasse.
Riksrevisjonen slo alarm
Bakgrunnen er alvorlig. Riksrevisjonen har nylig kommet med kritikk av arbeidet med elevenes grunnleggende ferdigheter. Rapporten handler om lesing, skriving og regning – ferdigheter alle elever trenger for å klare seg videre i skole, utdanning og arbeidsliv.
Nordtun sier til VG at hun tar sin del av ansvaret, men mener utviklingen har pågått over tid.
Hun peker på at elevene har fått mer skjerm i en periode der de egentlig trengte mer bøker, mer bevegelse og mer praktisk læring.
– De skal ha ro til å konsentrere seg om de ferdighetene som er grunnlaget for all annen læring – lesing, skriving og regning, har Nordtun tidligere sagt i forbindelse med regjeringens grep for de yngste skolebarna.
Sosialnytt har tidligere omtalt debatten om barn og skjerm, blant annet i saken Roper varsku om mobilbruk for barn under 12 år.
Mer lek i skolen
Det er ikke bare skjermene som skal ut. Leken skal inn igjen.
Nordtun mener skolestarten for mange barn har blitt for brå. Seksåringene kommer fra barnehagen, der lek, bevegelse og sosialt samspill er en stor del av hverdagen. Overgangen til skolebenk, stillesitting og læringspress kan bli stor.
Derfor vil regjeringen at de første skoleårene skal få mer av det barna kjenner fra barnehagen: lek, trygghet, samarbeid og fysisk aktivitet.
– Første klasse skal faktisk være en slags førskole og ikke en «skole-skole», sier Nordtun til VG.
Det betyr ikke at barna ikke skal lære. Tvert imot er tanken at lek og læring skal henge tettere sammen. Barn kan lære tall gjennom spill, språk gjennom høytlesning og samarbeid gjennom aktiviteter med andre.
Ikke totalforbud
Kunnskapsministeren understreker at det fortsatt finnes digitale verktøy som kan være nyttige, særlig for elever med særskilte behov.
For noen barn kan nettbrett, taleverktøy eller digitale programmer være en viktig støtte i læringen. Men hovedregelen blir at digitale enheter skal brukes med større varsomhet.
Samtidig har regjeringen også varslet at skjermbruk i barnehagen skal ned. Nordtun har bedt om en oppdatering av rammeplanen for barnehagen, slik at bøker, høytlesning og lek får tydeligere plass.
Sosialnytt har også skrevet om en stor undersøkelse som viser at barn og unge i Oslo bruker mindre skjerm. Den viste et mer nyansert bilde av utviklingen blant unge, men skjermdebatten fortsetter likevel med full styrke.
Mange foreldre vil kjenne seg igjen
For småbarnsforeldre er dette en debatt som treffer midt i hverdagen. Hvor mye skjerm er for mye? Når er digitale verktøy nyttige? Og hva mister barna når nettbrettet tar plassen til bøker, blyant, klosser, samtaler og lek?
Kari Nessa Nordtun mener svaret for de minste elevene er klart: Først må de få et sterkt fundament. Lesing. Skriving. Regning. Trygghet. Lek. Fellesskap.
Så kan skjermene komme senere – når de faktisk tilfører noe.
For høstens skolestartere kan det bety en litt mer gammeldags skolestart. Flere bøker. Mer blyant. Mer lek. Mindre skjerm.
Og kanskje er det nettopp det mange barn trenger mest akkurat nå.
