Hjem Historier fra livet Kvinnen blir stadig vekk spurt om: «Hvorfor har du ikke barn?». Svarene hennes bør være en vekker for mange av oss!

Kvinnen blir stadig vekk spurt om: «Hvorfor har du ikke barn?». Svarene hennes bør være en vekker for mange av oss!

av Eivind Skår Ertesvåg

Et sted der ut sitter den en kvinne på 30 år, hun har ingen barn. Folk spør henne stadig vekk, «Fremdeles ingen barn?» Svarene hennes varierer fra dag til dag, vanligvis presentert med et falskt smil. 

«Nei, ikke enda,» svarer hun mens hun jobber hardt for å skjule sin frustrasjon.

«Du må ikke vente for lenge nå da, husk at klokken tikker». Et typisk svar som kommer i retur. Etterfulgt av latter. Avsenderen av beskjeden er vel fornøyd med sitt kloke visdomsord, som samtidig er sagt på en humoristisk måte.

Kvinnen smiler tilbake, når hun blir alene gråter hun.

Gråter fordi hun har vært gravid 4 ganger og spontanabortert hver gang. Gråter fordi hun har forsøkt å få en baby helt siden bryllupsnatten, det er 5 år siden. Gråter fordi hennes ektemann har en ekskone som allerede har gitt han barn. Gråter fordi medisinen hennes gjør det vanskelig å få barn. Gråter fordi dette temaet skapet splid i ekteskapet. Gråter fordi legen sier at alt er normalt med henne, men innerst inne vet hun at det kan det ikke være. Gråter fordi ektemannen skylder på seg selv, og den skyldfølelsen gjør han vanskelig å leve sammen med. Gråter fordi alle hennes søstre har barn. Gråter fordi en av hennes søstre ikke en gang ønsket seg barn. Gråter fordi hennes bestevenninne er gravid. Gråter fordi moren hennes stadig spør, «Hva er det du venter på jenten min, vi vil jo ha barnebarn!». Gråter fordi naboene har tvillinger, og behandler dem som dritt. Gråter fordi 16-år gamle jenter blir gravid uten å prøve. Gråter fordi hun er en fantastisk tante. Gråter fordi hun allerede har valgt navn. Gråter fordi hun har så mye å tilby et barn. Gråter fordi han ville blitt en fantastisk far. Gråter fordi hun ville blitt en fantastisk mor, uten å få muligheten.

Et annet sted sitter det en kvinne på 34 år. Hun har fem barn. Hun får ofte høre, «Fem, hjelpe meg, jeg håper du er ferdig nå da!» Etterfulgt av latter… fordi slike kommentarer er morsom. Kvinnen ler også, men ikke på ekte. Hun endrer tema slik som hun alltid gjør. Når hun er alene gråter hun. 

Gråter fordi hun er gravid med nummer 6 og føler at hun må skjule gleden. Gråter fordi hun alltid har ønsket seg en stor familie og ikke kan forstå hvorfor folk blir så forbauset over det. Gråter fordi hun ikke selv har søsken og følte seg ensom som barn. Gråter fordi hennes bestemor hadde 12 barn, ingen ble forbauset over det på den tiden. Gråter fordi hun ikke kunne tenke seg et liv uten barn, men folk behandler henne som om det er en straff å få barn. Gråter fordi hun ikke ønsker medynk fordi hun har mange barn. Gråter fordi folk tror at dette ikke er hennes oppriktige ønske. Gråter fordi folk tror hun er uansvarlig. Gråter fordi hun føler seg misforstått. Gråter fordi hun og mannen helt fint klarer å forsørge den store familien, uten at det ser ut til å ha noe å si. Gråter fordi hun er så lei av «morsomme» kommentarer. Gråter fordi hun passer sine egne saker og skulle ønske at andre kunne gjøre det samme. Gråter fordi andre er så snar med å være kritisk og så treg med å tilby hjelp. Gråter fordi folk er frekke. Gråter fordi så mange har en formening om hennes privatliv. Gråter fordi alt hun ønsker er å leve livet sitt i fred.

En annen kvinne på 40 år har ett barn. Hun hører stadig vekk, «Bare en? Har dere aldri ønsket dere flere barn?»

«Vi er fornøyd med en,» svarer hun avslappet. Et innøvet svar hun har gitt flere ganger enn hun kan telle. Et troverdig svar. Ingen kan merke at når hun er alene så gråter hun.

Gråter fordi hennes ene graviditet var et mirakel. Gråter fordi hennes sønn fremdeles spør etter en søster eller bror. Gråter fordi hun alltid har ønsket seg minst tre barn. Gråter fordi hennes andre graviditet måtte avsluttes for å redde hennes liv. Gråter fordi hun sliter med å ta seg av den ene hun har. Gråter fordi en ofte føles som to. Gråter fordi hennes mann ikke en gang vil snakke om å få enda et barn. Gråter fordi hennes mann døde og hun har ikke funnet kjærligheten på nytt. Gråter fordi hennes familie mener at et barn er nok. Gråter fordi hun har jobbet hardt for å oppnå en karriere, hun kan ikke kaste den på båten. Gråter fordi hun fremdeles ikke har kvittet seg med de ekstra kiloene fra den første graviditeten. Gråter fordi fødselsdepresjonen var så intens. Gråter fordi hun ikke kan forestille seg å gjennomgå det en gang til. Gråter fordi hun sliter med angst og bulimi. Gråter fordi hun ønsker seg et barn til, men ikke kan få det.

Disse kvinnene finner man alle steder. De er våre naboer, våre venner, våre søstre, våre kolleger, vår familie. De har ikke bruk for våre råd eller meninger. Om så er tilfelle vil de spørre deg om hva du mener. Deres plan om barn/ikke barn er deres egen plan. La oss respektere det. Del gjerne videre om du er enig.   

Kilde: LoveWhatMatthers/Facebook

Om Sosialnytt

Solsialnytt har siden 2014 gitt deg de mest engasjerende historiene i Norge. Hovedfokuset vårt er å gi deg positive historier.