Eivind Skår Ertesvåg 
– Vi lærere har en fullpakket hverdag der vi må gjøre absolutt alt, hele tiden, og i mellomtiden driver vi med litt halvveis undervisning, skriver læreren Maria Wiman.
«Å undervise, folkens! Det er virkelig skikkelig gøy, ikke sant? Jeg elsker det! Når jeg får holde en godt forberedt time, da blomstrer jeg virkelig. Det er nesten så jeg danser rundt i klasserommet når jeg får undervise i emner jeg kan godt og finner interessante.
Jeg kan fortsatt bli helt yr av forventning når jeg skal holde en gjennomtenkt leksjon, med mange vinklinger, utfordringer og intrikate detaljer. Og jeg elsker når elevene stiller nysgjerrige, pågående og lærevillige spørsmål. Ofte flyr tiden av gårde når jeg er i klasserommet. Jeg har det så utrolig gøy.«
Følelse av maktesløshet
«Men det jeg virkelig ikke liker, er barnepass. Det er faktisk det motsatte av gøy. Barnepass skjer når jeg må improvisere, klamre meg fast, kremte nervøst og tenke “hvordan i all verden skal jeg vite det?” når en elev spør hva som skjer i neste time.
Eller når klassene blir så store at jeg umulig kan gjøre en god jobb. Jeg er ikke utdannet til å være barnevakt. Det er en skrekkelig følelse av maktesløshet å stå foran en klasse uten å ha full kontroll.«
Lærerens nye rolle
«Læreryrket handler ikke lenger bare om undervisning. Ofte tenker jeg at jeg prioriterer feil i løpet av dagen. Det jeg burde gjøre er å fordype meg i fagene mine, lage kreative leksjonsplaner, finne relevant læremateriell og gi tilbakemeldinger. Jeg burde også følge opp elevenes engasjement og bygge videre på det.
Tenk så mye kunnskap som kunne flommet gjennom klasserommet mitt om jeg bare fikk sjansen hver dag. Jeg blir nesten svimmel av tanken.
Men nå har det blitt slik at læreryrket ikke lenger handler om undervisning. Vi er blitt samfunnets altmuligpersoner, en slags førstehjelpskasse for å dempe de verste situasjonene. Dagen er fylt med inspeksjoner, pedagogiske lunsjer, dokumentasjon, e-poster, å finne læremateriell, vikarering, uendelige vurderinger, og møter om alt mulig.»
Undervisningen taper
«Til min store fortvilelse merker jeg at det er leksjonsplanleggingen som blir nedprioritert når alt annet må gjøres. Hører dere hvor tullete det er?
Undervisningen blir nedprioritert når dokumentasjon og annet må gjøres. Det er som om en kokk ikke har tid til å lage mat fordi han må skrive menyer og vaske kniver. «Vil du ta bussen?» spør bussjåføren, «da har du kommet feil, jeg har bare tid til å telle passasjerer». «Ville du klippe håret?» ler frisøren, «jeg har ikke hatt tid til å slipe saksene, men sett deg ned så tar vi det som det kommer».
I desember presenteres de nye Pisa-resultatene. Jeg er ingen spåmann, men jeg kan nesten garantere at de ikke vil blomstre. Merkelig, siden vi lærere jobber oss nesten i hjel. Eller kanskje ikke så merkelig når man tenker etter. Vi lærere har en fullpakket hverdag der vi må gjøre absolutt alt, hele tiden, og i mellomtiden driver vi med litt halvveis undervisning.»
Meningsinnlegget er skrevet Maria Wiman og først publisert i «Vi lærere».