Marte Frimand 
I 2014 ble Clemens Saers (68) angrepet av en elev i klasserommet på Oslo Handelsgymnasium. Angrepet påførte ham både fysiske og psykiske skader.
Clemens Saers hadde jobbet nesten 40 år som lærer da angrepet skjedde. En elev forsøkte å presse seg inn i klasserommet der han underviste. Da Clemens prøvde å lukke døren, tok eleven med tak i strupehodet hans med én hånd. Så dro eleven til, og vred om.
Stemmen ble ødelagt. Tidligere kunne Clemens bare hviske. Men etter å ha trent seg opp, har han nå fått igjen 30 prosent av den tidligere stemmestyrken. Han har også fått konstatert posttraumatisk stresslidelse.
«Jeg hadde jobbet som lærer i 43 år da det skjedde og har 48 år bak meg som lærer når jeg nå i mai gikk av med pensjon», sier Saers til Sosialnytt. Han forteller videre at hendelsen har påvirket det sosiale livet.
«Med posttraumatisk stresslidelse, er jeg 25% invalidisert. Det reduserer mitt sosiale liv og evnen til å ferdes der det er mange mennesker, inklusive trikk og buss,» sier han til Sosialnytt.
Foto: Clemens Saers / privat
Har saksøkt Oslo kommune
«Jeg kom hit i 1973, til et fantastisk land, en fantastisk skole, en arbeidsgiver som støttet lærerne og foreldre som spilte på lag med lærerne. Slik var det på 70-tallet. Slik er det ikke nå», har Clemens uttalt til VG. Han mener et «ensidig fokus på elevers rettigheter» har gått på bekostning av lærerens trygghet og tillit.
Eleven ble dømt til å betale Clemens oppreisningserstatning for å dekke deler av de tapte inntektene. Men eleven har ikke betalt noe ennå. I tillegg fikk Clemens yrkesskadeerstatning.
Men den pensjonerte læreren mener at skolen og utdanningsetaten også har et ansvar. Derfor har han saksøkt Oslo kommune. Både tingretten og lagmannsretten har avvist at kommunen har erstatningsansvar. Derfor anket Clemens saken videre til Høyesterett. Men anken ble avvist.
Savner flere grenser
Clemens savner tydeligere grenser for barna. Han mener voksne i dag ikke tør sette grenser.
«Nå står lærerne helt alene i klasserommet. Det er veldig synd, for våre barn og barnebarn trenger en god skole. Men de voksne tør ikke lenger sette grenser», sier han til VG.
Samtidig forteller den pensjonerte læreren til Sosialnytt at han nå mottar hundrevis av meldinger fra andre lærere som har opplevd lignende situasjoner.
«Fordi jeg har stått fram så har jeg blitt mottaker for hundrevis av forferdelige historier om vold og unnfallenhet fra skoleledelser land og strand rundt. Lærerne står helt alene.»
Han er ikke i tvil om at noe må gjøres.
«Samfunnet må gi tilbake lærere den naturlige autoritet som vi hadde før. Den autoritet som er helt avgjørende for at foreldre skal kunne oppdra sine barn, den samme autoritet er lærere fratatt.
Ha fokus på felles verdier som gjør at vi kan fungere sammen i vårt samfunn. Lærerne skal ikke bli straffet for at de korrigere uakseptabel adferd i skolen. Før var man opptatt av fellesskapet, og den enkeltes plass i fellesskapet. Nå er fokus ensidig på den enkelte individenes rettigheter. Ordet plikt er for lengst fjernet fra språkbruken,» sier Clemens til Sosialnytt.
Økonomisk vanskelig
Det koster å kjempe sin egen sak. Noe Clemens dyrt har fått erfare.
På sin egen hjemmeside opplyser han at de to første rettsrundene har gitt han et tap på 1.521.925 kroner. Til Sosialnytt forteller den pensjonerte læreren at han har fått lån av familiemedlemmer og jobbet ekstra for å betale kostnadene. Drømmen om et eget landssted har han måtte gi opp.
Clemens kjemper for lærernes rettigheter. Foto: Clemens Saers / privat
«Jeg hadde spart opp et større beløp for å kunne kjøpe meg et landsted. Når jeg ble rammet av vold måtte jeg sette dette i bero. Arbeide ekstra meget utover 100% som privatistsensor for å spare opp 1,5 millioner kroner. Det har jeg klart. Jeg har tatt opp noen lån av familien. Jeg har 12 søsken igjen som støtter meg. To søsken som støttet meg i starten av rettssaken har dessverre avgått ved døden,» sier han.
Han har derfor opprettet en egen vippskonto hvor man kan gi sin støtte til arbeidet med å gi lærere rettsikkerhet på arbeidsplassen.
Til Sosialnytt forteller Clemens at det så langt har vært nærmere 2500 personer som har gitt sin støtte, de fleste fra Vestlandet.
«Responsen har vært særlig god fra Vestlandet – langt fra Oslo. De fleste sender en melding sammen med støtten. Det har to temaer. Sinne overfor fagforeningenes passivitet og sinne overfor skolens ledere,» sier han.
Om du vil støtte saken til Clemens Saers kan du gjøre det på denne lenken.