Hjem Historier fra livet Lars er Nordens eneste offisielle eksorsist

Lars er Nordens eneste offisielle eksorsist

Med håndspåleggelse og lesing fra Bibelen driver den katolske kirke årlig ut demoner av folk, også i Norge.

Utdrivelse av onde ånder, eksorsisme, har en lang og broket tradisjon i Norge. Den norske kirke har ikke lenger praksis for dette, men ritualet er fortsatt en del av Den katolske kirke.

Vatikanet beordret alle verdens bispedømmer å ansette en eksorsist i 2004. Den katolske kirke i Norge hadde i 2021 også en ansatt, men anonym eksorsist. 

– Dette er en liturgisk handling, som er sterkt begrenset med et eget rituale. Man skal tilby eksorsisme som en pastoral sjelesorg for de troende.

Dette bekreftet informasjonskonsulent i Oslo katolske bispedømme, Andreas Dingstad til NRK.no i 2021.

– I Norden er ekorsisme såpass fremmed at vi har bestemt at ekorsisten tjener best på å være anonym, sier Dingstad.

Under en håndfull ritualer i året

Den katolske kirke får mange henveldelser årlig fra folk som mener de er besatt. Men det blir kun igangsatt rituale for rundt tre til fire personer årlig, forklarer kirken.

– Kirken krever at vedkommende har gjennomgått undersøkelser som utelukker psykisk eller fysisk sykdom som forklaring på problemet. For ofte er det psykiatriske tilfeller som ønsker at noen skal drive demoner ut av dem. Kirken går ikke inn på området til leger og psykologer, det er viktig å si, understreker han.

I et foredrag den katolske presten Olav Müller holdt i 2022 peker han på at det er tre tegn som Kirken fremhever som de viktigste bevis på besettelse, helst i tyngre tilfeller.

«Det første tegnet er pasientens evne til å tale med letthet et for pasienten helt fremmed språk, eller forstå det når andre taler det. Her dreier det seg ikke om vanlig tungetale som vi kjenner fra karismatiske miljøer, men om virkelig språk. Presten tester kanskje den besatte med noen spørsmål på latin og får et grammatikalsk riktig svar tilbake. Eller en hjemvendt misjonær retter et spørsmål på en afrikansk dialekt og får svar på samme dialekt», forklarer Müller.

Han sier videre at «det andre tegnet er evnen til å åpenbare hendelser som er skjult eller hører fremtiden til».

Og det  tredje tegnet, som kanskje er årsaken til at den katolske kirke sier eksorsister må være både fysisk og psykisk sterke,  «er utfoldelse av fysiske krefter, langt voldsommere enn pasientens alder eller konstitusjon tilsier er mulig».

Den danske presten har tatt imot flere titalls nordmenn

Mens den norske eksorsisten er anonym, er danskenes Lars Messerschmidt åpen om sin gjerning. Han bor kun et steinkast fra den katolske kirken i København og har drevet med demonutdrivelse i mer enn 50 år.

I et intervju med Dagbladet sier Messerschmidt at han har fått med seg at mange synes eksorsisme er, vel, noe spesielt. Tabu, kanskje? Men for den 85 år gamle eksorsisten, som også er katolsk prest, er det blodig alvor.

– Jeg liker ikke å kalle det besettelse. Jeg foretrekker «plaget» eller «angrepet» av demoner, sier Messerschmidt til Dagbladet. 

Han forteller til avisa at han har sett 1970-talls-grøsseren «Eksorsisten» flere ganger – og hevder den er basert på fakta. Selv har han ikke tall på hvor mange eksorsismer han har utført, men han antar han har utført eksorsisme på 25-35 nordmenn i løpet av sitt lange virke.

LES OGSÅ: Foreldrene siktet for drap: Sønnen (4) ble teipet fast i gulvet og utsatt for «eksorsisme»

Den pensjonerte presten Olav Müller sier i NRK-intervjuet at man skal være veldig forsiktige med å overdrive demonenes makt.

– Det har vært tider i historien hvor man har overdrevet demonenes makt kolosalt. Det er farlig. Men, i Norge har man en tendens til å underdrive denne makten. Her blir man nærmest sett på som en mørkemann eller -kvinne straks man tror at det finnes demonisk innflytelse, mener den pensjonerte katolske presten.

Solsialnytt har siden 2014 gitt deg de mest engasjerende historiene i Norge. Hovedfokuset vårt er å gi deg positive historier. 

@Erte Media AS

Redaksjon

Ansvarlig redaktør:

Eivind Skår Ertesvåg

 

Kontakt Sosialnytt:

kontakt@sosialnytt.com