Eivind Skår Ertesvåg 
Lege Hanne Edøy Lossius fra Haukeland sykehus setter ord på det mange i helsetjenesten har følt lenge: Mens leger og sykepleiere løper mellom liv og død, flyter direktørene på millionlønninger og ekstra ferieuker.
Innlegget hennes på Facebook har nå passert 50 000 reaksjoner, og det sprer seg som ild i tørt gress.
«Jeg jobbet 18 timer og 50 minutter – uten å se én eneste direktør»
Lossius forteller om en helt vanlig vakt på intensiv – en vakt som for mange ville vært alt annet enn vanlig.
– Jeg begynte på jobb klokka 14.30 i går og var ferdig klokka 09.20 i dag tidlig. 18 timer og 50 minutter, skriver hun.
Hun beskriver starten på vakten slik:
– Klokka 14.30 møter jeg kollegaer – leger og sykepleiere. Jeg leser meg opp på inneliggende pasienter og klargjør meg for vakten. Printer ut 18 A4-sider med pasientinformasjon som jeg tar med meg inn på vaktmøtet klokka 15.
Deretter går turen til pasientene.
– Under møtet får jeg masse nødvendig informasjon fra legene som har hatt ansvaret for intensiv på dagtid, og alt skrives ned på arkene som fyller hele lommen i den grønne kittelen, forteller hun.
– Jeg legger fram en telefon, en calling og en alarmduppedings som kommer til å ule ved hver akutte hendelse på Haukeland sykehus mens jeg har vakt.
Til tross for det enorme presset, understreker hun hvor glad hun er i yrket sitt.
– Jeg elsker jobben min, kollegaene mine, teamarbeidet og livet på sykehuset. Jeg føler meg enormt heldig og privilegert som får lov å jobbe med så mange dyktige fagfolk, skriver hun.
Men hun stiller seg samtidig et vondt spørsmål:
– Min verdi for helseforetaket er jeg imidlertid litt usikker på om er like høy?
Det som virkelig fikk begeret til å renne over for legen, var lederlønningene som ble omtalt i NRKs Debatten torsdag kveld.
– 1,8 millioner kroner er lønnen kommunikasjonsdirektør i Helse Nord får for sin jobb. «Fordi han er så god og kvalifisert». Han kommer på jobb i Bodø mandag ettermiddag og drar hjem til Pilestredet i Oslo torsdag. Ellers er han tilgjengelig på Teams. Med 12 ekstra feriedager, skriver hun.
Som firebarnsmor og lege i full turnus kjenner hun kontrasten på kroppen.
– Som firebarnsmor og med en samboer som pendler 50 prosent av tiden, ønsker jeg meg også hjemmekontor enkelte dager, sier hun og legger til:
– 1,8 millioner kroner er over dobbelt så mye som min faste grunnlønn som LIS-lege i anestesi.
Hun peker også på direktøren i Helse Nord, Marit Lind, som tjener 3,2 millioner kroner i året – mens hennes egen avdeling må kutte i legestillinger for å spare penger.
Lossius forteller at hun i løpet av én vakt har samarbeidet med utallige fagfolk – alle på gulvet.
– Etter å ha talt opp, har jeg samarbeidet med 17 ulike spesialsykepleiere på fire forskjellige avdelinger på Haukeland gjennom de 18 timene og 50 minuttene jeg er på vakt.
– I løpet av vakten har jeg ringt en hjertelege for hjelp til å løse en akuttsituasjon. To ganger i løpet av vakten møter jeg et helt team av leger, sykepleiere, ambulansearbeidere, luftambulanselege, redningsmann, radiografer, bioingeniører og radiologer i akuttmottak for å ta imot traumepasienter.
Og likevel:
– Jeg har ikke sett én eneste direktør eller kommunisert med én eneste kommunikasjonsdirektør.
Til slutt skriver hun det som kanskje oppsummerer følelsen mange i helsevesenet sitter med:
– Det er mulig jeg er farget av pasientmøter – de som har mistet sine kjæreste, hjertestartere, akuttcallinger, gul saft i farta, alarmer og søvnløse netter – og derfor ikke ser verdien i det folk som Marit Lind og kompetente kommunikasjonsdirektører bringer inn i det offentlige helsevesenet.
– Men jeg tror det er på tide å ta en skikkelig fot i bakken her.
Lossius’ innlegg har fått titusenvis av kommentarer fra både helsepersonell og vanlige folk som takker henne for å sette ord på virkeligheten. Mange deler egne historier om utmattelse og tap av tillit til systemet.
For mange er hun nå blitt stemmen til dem på gulvet – de som står i front når liv skal reddes, og som fortsatt ikke har sett en eneste direktør på vakt.