Anne C. Olsen 
De to berget hverandres liv, med tretti års mellomrom.
Chris Trokey ble født en juni-dag i 1986, ti uker for tidlig. Foreldrene ble hastet til sykehuset ved University of California Irvine, som hadde regionens eneste intensivavdeling for prematurbabyer. Det har heldigvis skjedd mye på dette feltet de senere årene, men da Trokey ble født var situasjonen en ganske annen. Reader’s Digest skriver at legene ga den lille gutten 50-50 sjanse for å overleve.
Som baby var han så liten at han passet inn i håndflaten til faren.Men selv om han var liten var han tøff. Kun timer etter fødselen pustet babyen som var født 2 ½ måned for tidlig på egenhånd.
Da de sju uker senere kunne dra fra sykehuset fant de frem til en ekspert på prematurbarn: Legen Michael Shannon ble anbefalt som en som kunne gi dem kyndig oppfølging i de problemene for tidlig fødte babyer ofte opplever.
Det skulle ikke gå mer enn to uker før foreldreparet til den lille babyen trengte Shannons ekspertise. Chris fikk livstruende feber. Sykehuset hadde ingen intensivavdeling for spebarn, og det ble Shannon som måtte sette den lille gutten på antibiotikadrypp og administrere behandlingen. Barnelegen ble standby hos den lille gutten i mer enn to døgn, før babyen hadde en tilstrekkelig stabil tilstand til at legen kunne dra hjem igjen.
Foreldrene til Chris Trokey har mange ganger fortalt ham om episoden som de refererer til som det nest-mest dramatiske de har opplevd, kun forbigått av tiden umiddelbart etter fødselen.
30 år etter var Chris Trokey for lengst en erfaren ambulansesjåfør. Han ble kalt ut til en dramatisk front-mot-front-kollisjon, der en semitrailer og en personbil var involvert. Brannvesenet var allerede på pletten, sammen med flere ambulanser. Hele frontev av SUV-en var kvestret under semitraileren. Det ulmet av bilen, og Trokey visste godt den kunne eksplodere i løpet av minutter.
Mannen som satt fastklemt i SUVen var bemerkelsesverdig rolig og handlekraftig i den ekstreme situasjonen.
– Han ble ikke skremt. Han ropte ikke. Han bare sa: «Få meg ut herfra», forteller Trokey.
Mannen i kjente joggeskoene smelte over føttene hans og ba om en slange inn vinduet.
De fikk slukket motorbrannen men trengte backup av en større bil for å få lirket SUV-en løs fra semitraileren, og få mannen på sykehus.
Da bilen var løs fikk Trokey den hardt skadde bilisten over på en båre i løpet av sekunder. Trokey satt sammen med ham bak i ambulansen mens sirenene ulte og de hastet til sykehuset.
På akuttmottaket hørte Trokey mannens navn. «Doktor Shannon». Han skjønte at dette var den samme Michael Shannon som hadde reddet hans eget liv 30 år tidligere.
Dagen etter Shannons operasjon dro Trokey for å besøke ham på intensivavdelingen. Noe som er uvanlig. Ambulansepersonell redder liv hver dag. Men denne saken var annerledes.
Chris troppet opp på sykehuset til Shannong og dristet seg til å fortelle at Shannon hadde bodd hjemme hos ham et par dager da han var nyfødt. Han introduserte seg og spurte om Shannon husket ham. Om de to mennene hadde gått forbi hverandre på gaten, ville ingen av dem ha gjenkjent den andre. Men da Shannon hørte navnet til Chris, gjenkjente han det med en gang.
– Jeg vet ikke om han vet hvor heldig han var, sier Trokey om den voldsomme ulykken barnelegen hans hadde vært utsatt for.
De to er travle mennesker, men hver dag på årsdagen etter Shannons ulykke møtes de for å spise sammen. Og noen år etter, da Chris Trokey selv ble pappa til en liten gutt, var han ikke i tvil om valg av barnelege: Det ble Shannon.
