Eivind Skår Ertesvåg 
Det er noen historier som setter seg fast i hjertet og aldri slipper taket. Historier som gjør oss sinte, triste og målløse – fordi de handler om de aller mest sårbare blant oss: barna. Dette er én av dem.
10 år gamle Dakota Levi Stevens fikk aldri muligheten til å vokse opp og få det trygge livet han så sårt ønsket seg. Bare én måned etter at han ble plassert i fosterhjem hos 48 år gamle Jennifer Lee Wilson, døde han – på en måte som ryster en hel nasjon.
Satt seg på ham – med hele sin vekt
Ifølge rettsdokumenter hadde Dakota løpt hjemmefra tidligere den dagen. Han søkte tilflukt hos en nabo og ba om å få bli adoptert. Han skal ha fortalt at han ble slått hjemme. Bare minutter senere ble han hentet tilbake til fosterhjemmet av Wilson.
Da de kom hjem, skal Dakota ha vært urolig og kastet seg ned på gulvet. Det som skjedde da, er nesten ikke til å fatte: Fostermoren valgte å sette seg på gutten for å «roe ham ned» – og ble sittende.
Jennifer Lee Wilson veide over 150 kilo. Dakota veide bare 40. Hun ble sittende på ham i over fem minutter, mens hun snakket i telefon med barnevernskontakten. Dakota skrek. Hun trodde han spilte. Til slutt snudde hun ham – og innså det fatale. Øyelokkene hans var blitt helt bleke. Et annet barn i huset ringte 911. Men da var det for sent.
Døde av kvelning
Dakota ble fløyet til sykehus og lagt i respirator. Men to dager senere, 25. april 2024, måtte familien ta farvel. Obduksjonen viste omfattende indre skader – organsvikt og blødninger i lever og lunger. Den offisielle dødsårsaken: kvelning.
Det er hjerteskjærende. En liten gutt – kvalt under vekten til den som skulle passe på ham.
Ba om hjelp – minutter før han døde
Det mest hjerteskjærende? Bare en halvtime før tragedien, hadde Dakota altså løpt til naboen. Der ba han om å få bli boende. Han visste at noe var galt. Men systemet feilet ham. Han ble sendt tilbake. Bare minutter senere var han død.
Jennifer Lee Wilson ble tiltalt for uaktsomt drap og dømt til seks års fengsel i januar 2025. Ett år er betinget – det vil si at hun soner det som prøvetid. Etter tragedien ble alle fosterbarna hennes fjernet fra hjemmet.
Et barn som elsket livet
I dødsannonsen ble Dakota beskrevet som en gutt som «elsket å være ute i naturen», som «gikk sine egne veier» og hadde en glød som smittet.
Hans historie har rørt millioner. Og den etterlater oss med et spørsmål som ikke slipper taket:
Hvordan kunne dette skje?
Vi kan ikke bringe Dakota tilbake. Men vi kan love å fortelle hans historie – slik at ingen flere barn skal oppleve det samme. Både som foreldre, naboer, politikere og medmennesker har vi et ansvar.
Bli med og del Dakotas historie. For han fortjener å bli husket. 💔🕊️