Eivind Skår Ertesvåg 
I en alder av 84 år står Lise Fjeldstad, en av Norges mest anerkjente skuespillere, frem og deler sin bekymring for tilstanden til norsk eldreomsorg. Med en imponerende karriere som strekker seg over flere tiår på Nationaltheatret, samt utallige roller på scene og film, har Fjeldstad også gjort seg bemerket som en samfunnsengasjert stemme.
Fjeldstad, som har viet store deler av sitt liv til kunsten, viser at hennes engasjement strekker seg langt utover teaterscenen. I lys av sine egne erfaringer og reaksjoner på den norske eldreomsorgen, gir hun nå uttrykk for sin frustrasjon og bekymring.
Det var etter å ha sett NRKs Brennpunkt-dokumentar «Omsorg bak lukkede dører» at Fjeldstad følte et sterkt behov for å tale de eldres sak. Dokumentaren avdekket alvorlige mangler ved hjemmetjenesten og eldreomsorgen – et syn som dypt opprørte Fjeldstad.
– Det var rystende og sjokkerende bilder. Uten håp, uten varme. En menneskeforakt. Vi kan ikke bare lene oss tilbake og se på dette. Jeg er så sint nå at jeg kan gråte blod, uttalte Fjeldstad til NRK den gangen.
LES OGSÅ: Lise Fjeldstad vil bestemme selv når hun ikke lenger vil leve
Vil ha mer digital opplæring
Fjeldstads personlige erfaringer med systemet har gitt henne et unikt innsyn i de utfordringene eldre møter i dagens samfunn. Hun kritiserer mangel på tilpasning til den eldre generasjonens behov, særlig med tanke på teknologisk tilrettelegging. Fjeldstad etterlyser løsninger som ambulerende digital opplæring, som kan lette hverdagen for mange.
– NRK ringte fordi de ønsket en kommentar fra meg, og jeg var så heldig å få muligheten til å si hva jeg syntes og tenkte. De hadde sett mitt engasjement rundt eldre menneskers digitale utenforskap og tenkte at jeg kanskje hadde en kommentar, hvilket jeg gladelig sa ja takk til. Det er vanskelig å bli gammel i vår tid!, sier hun i et nytt intervju med Hjemmet.
Selv om Fjeldstad fortsatt beskriver seg selv som relativt sprek, erkjenner hun en økende sårbarhet med alderen.
Hun skulle ønske seg at eldre ikke følte seg utenfor på grunn av mangel på kunnskap om ny teknologi og mener det burde finnes et ambulerende team som reiste rundt og hjalp eldre med tekniske ting som apper og digitale tjenester.
– Hadde jeg vært ung, ville jeg ha startet et slikt tilbud. Det kan da ikke være så vanskelig. Poenget må være at de gamle ikke trenger å komme seg til et sted for å finne denne hjelpen. Det kanskje ikke alle er klar over, er at det er ytterst få som får tilrettelagt transport (TT-kort), som gir skyss med drosje, og ofte klarer ikke de gamle å komme seg på busser og tog, forklarer hun til Hjemmet.
Sorgen etter mannens død
Fjeldstads liv har ikke bare vært fylt med scenekunst, men også med dyp kjærlighet og tap. Hun deler åpent om sorgen etter å ha mistet sin ektemann, Per Sunderland, sommeren 2012, og hvordan dette har påvirket hennes syn på livet og døden.
I sin bok, «Ordene i speilet», deler skuespilleren personlige refleksjoner over sykdommen som tok livet av hennes mann, samt den dype sorgen hun opplevde i kjølvannet av hans bortgang.
I boken beskriver Fjeldstad hvordan hun fikk et år til å mentalt forberede seg på det uunngåelige tapet av ektemannen.
– Vi forsøkte å leve så normalt som mulig, men sannheten krøp sakte inn på oss. Jeg vet ikke om den noen gang trengte helt inn. Per nevnte aldri ordet «kreft», «sykdommen» kalte han det. Jeg tror det var den eneste måten han greide å leve med vissheten om at han skulle dø på, skriver hun.
I et samfunn som stadig gruer seg til alderdommen, stiller Fjeldstad kritiske spørsmål ved kvaliteten på den norske eldreomsorgen. Hennes erfaring med en fragmentert hjemmehjelpstjeneste, hvor hennes avdøde ektemann mottok hjelp fra en rekke forskjellige personer, fremhever mangelen på kontinuitet og personlig omsorg.
– Nå er det bare hjemmehjelp som gjelder. Og du verden, de er hyggelige nok, de. Men du risikerer jo å få forskjellige folk på besøk hver eneste dag. Jeg vet det fra da Per, min samboer, var syk. Han hadde minst 14 forskjellige mennesker som kom innom for å stelle han i løpet av en uke, sier Fjeldstad til Hjemmet.
Lise Fjeldstad stiller ikke bare kritiske spørsmål; hun er også et lysende eksempel på viktigheten av å bruke sin stemme til å skape endring. Med sin lidenskap for livet og et brennende ønske om forbedring for eldre, viser hun at engasjement ikke kjenner aldersgrenser.
«Det skal sannelig mye til for å slå livet,» avslutter Fjeldstad, en påminnelse om å verdsette hvert øyeblikk, samtidig som vi arbeider for en bedre fremtid for alle aldre.