Anne C. Olsen 
Få TV-serier har vel hatt så utrolige ringvirkninger som «Demenskoret».Serien der demensrammede møtes og synger i kor ble en av de helt store suksessene på TV denne vinteren. Folk trykket koret til sitt bryst, og serien har skapt et enormt engasjement for å sette opp «demenskor» rundt i hele landet.
Med serien ønsket NRK å vise frem hele mennesket og alt koristene fremdeles mestrer, og slik bidra til økt kunnskap om demens og ikke minst belyse hvilken effekt musikk har på de som har fått sykdommen.
– Jeg er både pårørende som datter og som barnebarn. Og har forholdt meg til demens siden jeg var barn. Nå i voksen alder har jeg som pårørende fått kjenne på hvor tungt og tøft det er å prøve å skape en verdig, innholdsrik og god hverdag for den som har demens, fortalte Gjessing Linhave da serien ble presentert.
Og det er ikke bare seerne som har forelsket seg helt i koret – deltagerne har også hatt stor glede av å delta.
Lise Enstad fra Asker er en av de som har vært med i koret.
– Jeg er en helt vanlig, eldre dame som har fått en sykdom, sier Lise til Her og Nå.
Ukebladet har møtt henne og datteren hennes, Gry.
For Lise er det korttidsminnet som er problematisk. Selv i en alder av 79 er hun fortsatt en sprek dame fysisk. Men for halvannet år siden kunne hun ikke lenger bo alene. Hun fikk en akuttplass på sykehjem som var ment å være midlertidig. Lise ble boende der i åtte måneder før hun omsider fikk en permanent boløsning. Lise fikk mer og mer antidepressiver, mens datteren mente hun trengte miljøtiltak. Demenskoret ble en velsignelse for både Lise og hennes pårørende. Datteren Gry forteller at det og nedtrapping av medisiner ble porten til de gode forandringene.
– Noe av det viktigste for mamma med deltagelsen i koret har vært at man har fått bort skammen. Hun var så redd for at folk skal se på henne som om hun ikke har noen verdi lenger, men «Demenskoret» har gitt henne verdigheten tilbake, sier datteren Gry til ukebladet.