Frp-leder Sylvi Listhaug går kraftig ut mot statsminister Jonas Gahr Støre.
Bakgrunnen er Støres uttalelser om at kjøpekraften har bedret seg mer under dagens regjering enn den gjorde under Solberg-regjeringen.
Det får Listhaug til å reagere kraftig. Hun mener regjeringen bruker tall som ikke viser hva folk faktisk sitter igjen med når hverdagsøkonomien skal gjøres opp.
Mener Støre «jordbærplukker» tall
Til VG sier Listhaug at Støre gir nordmenn et feil bilde av økonomien.
– Sannheten er at det han sier er feil. Det er en bløff. Regjeringen jordbærplukker tall, som utelater blant annet renteøkningene som har hatt stor påvirkning på folks økonomi og kjøpekraft, sier Listhaug.
Kjernen i uenigheten handler om hvilke tall man bruker for å måle kjøpekraft.
Regjeringen viser til reallønn, altså lønnsvekst justert for prisvekst. Frp mener det ikke er nok, fordi mange husholdninger også har fått langt høyere renteutgifter de siste årene.
Frps finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi sier til VG at partiet derfor har brukt SSBs tall for disponibel realinntekt. Det er et mål på hva husholdningene sitter igjen med etter blant annet renter, skatter, pensjonsinnbetalinger og prisstigning.
På Sosialnytt har vi tidligere skrevet om SSBs renteprognoser og hva lavere renter kan bety for vanlige husholdninger. Nettopp renten har vært en av de største utgiftene for mange boligeiere de siste årene.
Hevder økningen bare er 306 kroner
Ifølge Frps regnestykke har kjøpekraften nesten stått stille under Støre-regjeringen.
Partiet sammenligner perioden fra 1. kvartal 2022 til 1. kvartal 2026 med perioden under Solberg-regjeringen fra 2013 til 2021.
Listhaug mener tallene viser et helt annet bilde enn det Støre har gitt.
– Under Støre-regjeringen fra 1. kvartal 2022 til 1. kvartal 2026 økte kjøpekraften marginalt med 0,43 prosent. I sum betyr dette 306 kroner i økt kjøpekraft over de fire årene samlet, 77 kroner per år, sier Listhaug.
Til sammenligning mener Frp at kjøpekraften under Solberg-regjeringen økte med rundt 12 prosent. I kroner tilsvarer det ifølge partiet 7329 kroner over åtte år.
Listhaug erkjenner at heller ikke det er en enorm sum per år, men mener det likevel viser en økning.
Hun varsler samtidig at Frp har større ambisjoner dersom partiet kommer til makten, blant annet med kutt i skatter og avgifter og halvert matmoms.
SSB bekrefter regnestykket – men med forbehold
VG har forelagt Frps regnestykker for Statistisk sentralbyrå.
Ifølge avisen bekrefter Pål Sletten, leder for nasjonalregnskapsseksjonen i SSB, at Frp har oppsummert den faktiske utviklingen i disponibel realinntekt korrekt.
Samtidig understreker han et viktig poeng: Tallene sier ikke alene hvor mye som skyldes regjeringens politikk, og hvor mye som skyldes internasjonale forhold.
Det er et sentralt forbehold.
De siste årene har Norge, som resten av Europa, vært preget av høy prisvekst, rentehopp, krig, dyrere energi og uro i verdensøkonomien. Slike forhold treffer hverdagsøkonomien – uansett hvem som sitter i regjering.
Støre avviser bløff-påstanden
Statsminister Jonas Gahr Støre avviser Listhaugs anklage om bløff.
Han viser til at Norges Bank peker på forventet bedret kjøpekraft fremover, og mener hovedbildet er at nordmenn nå er på vei inn i en bedre økonomisk periode etter flere krevende år.
Støre sier samtidig at han forstår at mange opplever hverdagen annerledes.
– Jeg er fullt klar over at i hverdagen til folk så kan både enkeltprisen som du møter i butikken, leiepriser og andre utgifter du måtte ha, øke mer. Og det påvirker økonomien, men hovedbildet, at kjøpekraften etter nesten å ha stått stille, de to siste årene har hatt en betydelig økning. Og Norges Bank peker på at det er forventet økning fremover.
Statsministeren viser også til regjeringens tiltak i hverdagsøkonomien, blant annet barnehagepriser og Norgespris.
Handler om folks lommebok
Uenigheten mellom Støre og Listhaug handler ikke bare om statistikk.
Den handler om hvordan folk faktisk opplever økonomien sin.
For mange nordmenn har de siste årene vært preget av dyrere mat, dyrere strøm, høyere renter og økte boutgifter. Da hjelper det lite å høre om bedre kjøpekraft dersom bankkontoen ikke føles romsligere.
På Sosialnytt har vi også omtalt hvordan endringer i skatt kan ramme mange pensjonister. Slike saker viser hvor følsom hverdagsøkonomien er for små endringer i skatt, priser og faste utgifter.
