Anne C. Olsen 
Liva Ingebrigtsen brukte hårfarge og klær til å uttrykke sin identitet under oppveksten. Til Her og Nå forteller hun at håret har vært både signalrødt, svart og lilla.
– Det var en periode hvor jeg prøvde veldig hardt å finne meg selv. På ungdomsskolen klarte jeg ikke helt å finne min gjeng. Da skilte jeg meg veldig ut og opplevde at det ble slengt mange stygge kommentarer etter meg. Det verste var likevel opplevelsen av å bli utestengt, forteller Liva til ukebladet.
Hun vokste opp på et lite stedd, og det var ikke mye rom for å være annerledes.
– Når jeg ser tilbake på det i dag, ble jeg mobbet. Men allerede da hadde jeg en styrke i meg. Jeg sto til en viss grad trygt i meg selv og våget å være litt tøff mot dem som prøvde seg, sier hun til Her og Nå.
Det å finne identiteten sin og bli bedre kjent med seg selv, er hun fortsatt opptatt av. Nylig så vi henne i Kompani Lauritzen. Da hun skulle inn på Setnesmoen Leir fortalte hun at hun deltok fordi det er en unik mulighet til å pushe egne grenser og utfordre «fobier» under kontrollerte rammer.
– Og for å få muligheten til å kjenne på hva jeg kan få til når jeg egentlig føler meg helt tom. Dette er jo noe en vanligvis ikke utsetter seg for eller klarer å presse seg selv til i hverdagen, og som bygger karakter og gjør at man blir bedre kjent med seg selv, sier Liva.
Under en av oppgavene rekruttene fikk skulle de fortelle om sine personlige utviklingsmål og forbedringspunkter. Dette var noe som var veldig sårt for mange av rekruttene, også for Liva.
Hun fortalte at hennes eget hode var hennes største fiende, og at hun måtte bli flink å legge vekk de negative tankene når hun opplever å stå overfor en vanskelig situasjon.