Eivind Skår Ertesvåg 
Da Lotte Sjö-Rasmussen som 16-åring oppdaget at hun var gravid, sto hun overfor en av de mest utfordrende periodene i livet sitt. Men hennes kamp med ensomhet og utenforskap startet lenge før graviditeten.
Allerede i 5. klasse begynte Lotte å oppleve følelsen av å være utstøtt. En dag fant hun en lapp som hennes klassekamerater hadde laget – en liste over regler som inkluderte at ingen fikk være venn med henne. Selv om funnet av denne lappen føltes som et slag i magen, var det dessverre ingen stor overraskelse for Lotte. Hun hadde lenge følt seg usynlig, uten helt å forstå hvorfor.
Hun hadde én god venninne, men denne venninnen fikk ikke være sammen med Lotte og de andre samtidig, noe som stakk dypt i Lottes hjerte. Hennes forsøk på å få hjelp fra lærerne førte ingen steder, og etter hvert mistet hun også tilliten til voksne, bortsett fra sin mor.
Gravid som 16-åring
Lotte hadde lenge følt seg alene, men da hun som 16-åring oppdaget at hun var gravid, ble situasjonen enda vanskeligere.
– Det verste jeg kunne forestille meg var at forholdet til min mor skulle bli ødelagt, sier Lotte til magasinet Ude og Hjemme.
Frykten for morens reaksjon var stor, men moren hennes ga henne den støtten hun trengte:
– Dette skal vi klare sammen, Lotte.
Støtten fra moren betydde alt for Lotte, spesielt da venner og andre begynte å trekke seg unna. Lotte fikk heller ingen gratulasjoner fra andre enn familien. Det var en tung tid, men Lotte visste at hun ville beholde barnet.
Motstand fra omgivelsene
Det var ikke bare venner som forsvant. Da Lotte skulle få fastslått terminsdatoen hos legen, ble hun rådet til abort – til tross for at hun allerede var over abortgrensen. Lotte følte seg ydmyket over at legen snakket til moren hennes i stedet for henne. Det gjorde henne enda mer bestemt på å fullføre graviditeten.
Selv om Lotte hadde støtte fra familien, følte hun seg likevel ensom. Hun opplevde at helsesøster overvåket henne for å forsikre seg om at hun gjorde en god nok jobb som mor, noe som la ytterligere press på henne.
En beskjed til andre unge mødre
Til tross for de mange utfordringene har Lotte funnet en vei videre. Hun har fullført 10. klasse og fått seg jobb på en kafé. Hun har også funnet nye venner gjennom ulike sosiale grupper, og hun er aktiv i både en matklubb og et ungdomskor. Lotte håper at hennes historie kan være til inspirasjon for andre unge mødre som føler seg alene.
– Jeg har aldri angret på at jeg ble mor så tidlig, sier Lotte, som ser på sin sønn Konrad som et lyspunkt i livet.
– Jeg har bare tatt ting i en annen rekkefølge enn de fleste, men jeg er fortsatt ung og har tid til å gjøre alt jeg ønsker.
Selv om det uten tvil er vanskelig å bli mor i så ung alder, så vil Lotte at andre som kommer i samme situasjon skal vite at det også er fordeler.
– Jeg har masse energi til sønnen min, vi får lengre tid sammen, og det er heller ikke lenge siden jeg selv sto i de situasjonene han kommer til å oppleve. Jeg kunne ikke forestille meg et liv uten Konrad, sier hun.
