Maja Lunde skriver roman om viruspandemi. Plutselig ble fiksjon til virkelighet

Forfatter Maja Lunde (44) er i gang med sin fjerde bok i serien om klimakatastrofer. Men etter koronautbruddet, har hun ikke klart å skrive ett eneste ord.

– Det oppleves som fiksjon, det som skjer nå. Sperrebånd, varsler, antibac, og jeg kjenner på en lammende redsel. Det er trist det som skjer i Italia og skummelt å se hvordan det eksploderer i USA og England. Jeg er redd for selve viruset, sykdommen kan være så brutal, og for at økonomien vår kollapser fullstendig. Mange jeg kjenner er permittert, kulturbransjen sliter utrolig, og det hele er uforståelig og uvirkelig, sier forfatteren til VG.

– Hele verden er i en sjokktilstand. Det er en tøff tid, sier hun videre.

Bestselger

Maja Lunde har tidligere skrevet bøkene «Bienes historie», «Blå» og «Przewalskis hest». De har alle tre blitt store suksesser og «Bienes historie» har ligget hele tre år sammenhengende på den tyske bestselgerlisten. Det er historisk.

Den fjerne boken i serien, skulle handle om en viruspandemi som gjør hennes hovedpersoner foreldreløse i år 2110. Den var planlagt å komme i butikkene høsten 2021.

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Another day at the home office. Trying to write, but it’s hard, when reality feels like fiction. Hope you are all ok❤️

Et innlegg delt av Maja Lunde (@maja.lunde) Mars 25, 2020 kl. 1:06 PDT

– Jeg har skrevet hver dag, men bare om det som skjer nå. Det er umulig å skrive skjønnlitteratur. Jeg har jo jobbet, tenkt og reseachet til den fjerde romanen i kvartetten i over et år, men siden utgangspunktet for den er en virusepedemi, er det spesielt vanskelig nå som vi står midt opp i dette selv, sier hun til VG.

– Det er absurd

Maja røper likevel litt av handlingen i den fjerde romanen:

– Utgangspunktet for fortellingen er en pandemi. Det bryter ut et virus i et sårbart samfunn, og barn blir stående igjen foreldreløse, og vi følger dem videre. Ellers er det litt vanskelig å snakke om nå, og det tror jeg mange kjenner seg igjen i. Vi har jo gjennom kulturen blitt eksponert for mange pandemiromaner og filmer der verden trues av en stor fare, der man må sette alt annet til side. Og vi har jo alltid tenkt på det som fiksjon. Så er vi der plutselig. Det er absurd, abstrakt – og vanskelig å ta innover seg at det faktisk skjer her og nå.