Eivind Skår Ertesvåg 
De fleste foreldre har nok opplevd det. En fase hvor barnet ditt tror at han eller hun vet mer enn deg om det meste. De kan mer enn foreldrene om selve livet, om kjærlighet, ja om alt.
For noen mennesker så er nok ikke dette bare en fase. Hele livet bruker de på å undergrave sine foreldre. Men det kan være lett å glemme at foreldrene våre tross alt har langt mer livserfaring enn oss selv. Uansett hvor dum de til tider kan virke, så er det for de fleste foreldrene som har oppdratt og lært dem det meste her i livet.
Mammaen som skrev dette brevet har noen svært gode poenger, som kan være verdt å ta med seg.
«Min kjære jente,
Den dagen du ser at jeg begynner å bli gammel, så ber jeg deg om å ha tålmodighet med meg, men mest av alt, prøv å forstå hva jeg gjennomgår. Om jeg gjentar det samme flere ganger, ikke avbryt meg for å si «du sa akkurat det samme for ett minutt siden». Bare lytt til meg, vær så snill. Prøv å huske den tiden når du var liten og jeg leste den samme historien til deg natt etter natt helt til du sovnet.
Ikke bli sint på meg når jeg ikke vil bade. Ikke gjør meg forlegen. Husker du når du hadde tusen unnskyldninger, og jeg måtte løpe etter deg for å få deg til å bade? Du var en liten jente da.
Når du oppdager at jeg ikke klarer å lære meg ny teknologi, gi meg tid til å lære det og ikke gi meg det blikket. Husk det kjære, jeg hadde stor tålmodighet med deg når du skulle lære å spise skikkelig, kle på deg, gre håret ditt og klare alle småting i hverdagen selv. Når tiden kommer og du ser at jeg blitt gammel så ha tålmodighet med meg, og vis forståelse.
Når jeg hele tiden glemmer hva vi snakker om, gi meg tid til å huske. Og om jeg ikke klarer det så ikke bli nervøs, utålmodig eller arrogant. Bare vit i ditt hjerte at det mest viktige for meg er å bare være sammen med deg.
Og når mine gamle trøtt ben ikke lar meg gå like fort som tidligere, så gi meg hånden din. Slik som jeg gav min hånd til deg når du skulle lære å gå.
Når disse dagene kommer, ikke vær lei deg. Bare vær med meg. Og forstå meg. Slik at jeg får lov til å avslutte livet mitt med kjærlighet. Jeg verdsetter så høyt den tiden vi har sammen. Med et stort smil og den enorme kjærligheten jeg alltid har hatt for deg så vil jeg bare si: Jeg elsker deg. Min kjære datter..»
Var ikke dette fantastisk?
Vi skylder foreldrene våre alt, og når de blir litt eldre, kan rollene endre seg, siden de kan trenge din hjelp. De har båret oss gjennom livet, og derfor fortjener de kjærligheten og respekten som de har gitt oss ubetinget fra barndommen.
Del denne historien på Facebook for å hylle alle de fantastiske foreldrene der ute!