Eivind Skår Ertesvåg 
Det finnes haugevis av sosiale eksperimenter hvor man skal finne ut hvorvidt tilfeldig forbipasserende folk på gaten er villig til å hjelpe noen ukjente i nød. Resultatene blir svært ofte at oppsiktsvekkende få stopper opp for å hjelpe. Jeg tror at noen av grunnene til dette kan være at folk er redd for å bli involvert i noe de slipper å forholde seg til om de bare går videre. Folk kan være usikker på sin egen kompetanse dersom en person virker skadet, og tørr derfor ikke å «melde» seg. Eller man kan rett og slett tenke at noen andre vil stoppe for å hjelpe til, så er det ikke så farlig om man ikke selv gjør det.
Alle disse grunnene er farlige tanker. Dersom en person er skadet så vil all hjelp være bedre enn ingen hjelp. Å ikke ha tiltro til at man kan hjelpe er i beste fall en overbevisning til seg selv om at man ikke behøver å stoppe. Å tro at noen andre trår til blir jo også en slik banal tanke. Hva om alle tenker slik? En eventuell tanke om at dette angår ikke meg er rett og slett bare en egoistisk tankemåte.
Uansett, disse to karene i videoen under, gjorde et slikt eksperiment. Den ene later som at han er skadet og holder seg til magen, liggende på gaten hvor flere folk passerer. De startet med eksperimentet i byen St. Petersburg i Russland, før de gjorde tilsvarende eksperiment i Miami, USA.
Jeg kan vell røpe såpass, før du ser klippet, at russerne definitivt har en salig blanding av de tankene jeg fremla som mulige grunner til at folk ikke stopper for å hjelpe…
