Høyt blodtrykk er noe mange lever med uten å merke det. Nettopp derfor er det så viktig å vite hva det er, hvorfor det bør følges opp og hvilke grep som kan hjelpe.
Blodtrykket forteller hvor hardt blodet presser mot blodårene når hjertet pumper. Det er helt normalt at blodtrykket varierer gjennom dagen, men når det over tid ligger for høyt, kan det belaste både hjertet og blodårene mer enn det som er bra for kroppen.
Det som gjør høyt blodtrykk ekstra utfordrende, er at tilstanden ofte ikke gir tydelige symptomer. Mange føler seg helt friske og oppdager det først når de måler blodtrykket hjemme, på apoteket eller hos lege.
Ofte merker du ingenting
Høyt blodtrykk blir av mange kalt en «stille» risikofaktor. Det betyr ikke at det er ufarlig, men at det ofte utvikler seg uten at kroppen gir et klart varsel. Du trenger derfor ikke ha hodepine, svimmelhet eller andre plager for at blodtrykket skal være for høyt.
En enkelt høy måling er heller ikke nok til å si sikkert at du har høyt blodtrykk. Målingen bør som regel gjentas flere ganger, og vurderes over tid. Noen måler hjemme med et godkjent apparat, mens andre får oppfølging hos fastlegen.
Hvis du tidligere har lest våre saker om kroppens faresignaler, kan denne kunnskapen være et nyttig supplement: høyt blodtrykk er nettopp et eksempel på at ikke alle viktige helseutfordringer merkes med én gang.
Hvorfor det er viktig å oppdage det tidlig
Når blodtrykket er høyt over tid, må hjertet jobbe hardere enn normalt. Samtidig kan blodårene bli mer utsatt for skade. På sikt kan det øke risikoen for blant annet hjerte- og karsykdom, hjerneslag, hjerteinfarkt og nyresykdom.
Det betyr ikke at en litt høy måling automatisk er farlig der og da. Poenget er heller at høyt blodtrykk bør tas på alvor fordi summen over tid kan bli belastende for kroppen. Derfor er tidlig oppdagelse og oppfølging viktig.
For mange er det en fordel å få oversikt tidlig. Da kan man ofte gjøre enkle endringer i hverdagen, og ved behov kan legen vurdere om medisiner er riktig.
Dette kan øke risikoen
Det finnes flere forhold som kan bidra til høyt blodtrykk. Arv kan spille en rolle, og risikoen øker ofte med alderen. I tillegg kan overvekt, lite fysisk aktivitet, mye salt i kosten, høyt alkoholforbruk, røyking og langvarig stress påvirke blodtrykket negativt.
Det er også derfor blodtrykk bør ses i sammenheng med resten av helsen. Søvn, kosthold, aktivitet og andre vaner kan ha mer å si enn mange tror. Små justeringer over tid kan i noen tilfeller gi stor effekt.
Noen har også andre sykdommer eller bruker medisiner som gjør at blodtrykket bør følges ekstra godt. Hvis du er usikker på hva som gjelder for deg, er det lurt å ta det opp med lege eller annet helsepersonell.
Hva kan du gjøre selv?
For mange starter oppfølgingen med hverdagsvaner. Regelmessig fysisk aktivitet, et kosthold med mindre salt og mer grønnsaker, røykeslutt og et moderat alkoholforbruk er blant tiltakene som ofte trekkes frem. Dersom du har overvekt, kan også et mer varig vekttap være gunstig.
Det viktigste er ikke å gjøre alt på én gang, men å starte et sted. En daglig gåtur, litt mer bevegelse i hverdagen eller å være bevisst på hvor mye salt du får i deg kan være gode første steg.
Hvis legen anbefaler blodtrykksmedisiner, er det viktig å ta dem som avtalt. Noen trenger livsstilsendringer alene, mens andre trenger både gode vaner og medisiner for å få blodtrykket ned på et tryggere nivå.
Når bør du kontakte lege?
Har du målt høyt blodtrykk flere ganger, eller er du usikker på hva tallene betyr, bør du kontakte fastlegen. Legen kan hjelpe deg med riktig måleteknikk, vurdere resultatene og eventuelt lage en plan for videre oppfølging.
Du bør også søke hjelp raskt dersom du får symptomer som brystsmerter, tung pust, kraftig hodepine, plutselig synsforstyrrelse eller tegn på hjerneslag – for eksempel skjevt smil, lammelse i en arm eller problemer med å snakke. Ved mistanke om akutt alvorlig sykdom skal du ringe 113.
Det viktigste budskapet er kanskje dette: Mange merker ikke høyt blodtrykk selv. Nettopp derfor kan det være lurt å måle det innimellom – og ta det på alvor dersom målingene viser at noe bør følges opp.
Kilder:
Helsenorge, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet
