En trygghetsalarm kan være forskjellen på å føle seg utrygg og å kunne fortsette å bo hjemme. Likevel kan eldre og syke flere steder ha betalt tusenvis av kroner for en alarm kommunen egentlig ikke hadde lov til å kreve egenandel for.
En gjennomgang fra Agderposten viste at nærmere 1.400 personer betaler for trygghetsalarm i Arendal kommune. For enkelte kan kostnaden komme opp i rundt 11.000 kroner i året.
Pensjonistforbundet reagerer kraftig og ber nå kommunene undersøke om innbyggere har betalt for tjenester de skulle fått gratis.
Det avgjørende er hvorfor alarmen er gitt
Det er ikke slik at alle trygghetsalarmer automatisk skal være gratis.
Det avgjørende er hvilket behov alarmen dekker, og hvordan kommunen har tildelt tjenesten.
Når trygghetsalarmen erstatter nødvendig tilsyn, helsehjelp eller hjelp knyttet til personlig stell og egenomsorg, kan kommunen som hovedregel ikke kreve egenandel.
Helsedirektoratet presiserer at trygghetsalarm og digitalt tilsyn kan inngå som personlig assistanse og nødvendig tilsyn. Kommunene kan ikke kreve betaling for hjelp som gjelder personlig stell og egenomsorg.
Kommunen kan derimot kreve egenandel når alarmen gis som praktisk bistand som ikke handler om personlig stell eller egenomsorg.
Statsforvalteren vurderer at dette trolig bare vil være aktuelt i få tilfeller.
Kan ha blitt omtalt som et servicetilbud
Problemet oppstår dersom kommunen behandler alle trygghetsalarmer som et vanlig servicetilbud og sender regning uten å vurdere det individuelle helse- og omsorgsbehovet.
Ifølge Pensjonistforbundet omtaler Arendal kommune trygghetsalarmen som et servicetilbud og krever betaling fra alle brukerne.
Det betyr ikke automatisk at samtlige har krav på refusjon. Men dersom alarmen i realiteten erstatter nødvendig kommunalt tilsyn eller helsehjelp, kan egenbetalingen være i strid med regelverket.
Forbundsleder Jan Davidsen mener saken er alvorlig.
– En trygghetsalarm kan være avgjørende for at eldre kan bo trygt hjemme lenger. Det er svært alvorlig dersom eldre og syke betaler for en tjeneste de har krav på gratis, sier han.
Store forskjeller mellom kommunene
Informasjonen innbyggerne får, varierer tilsynelatende mye.
Ifølge saken informerer bare fem kommuner i Agder offentlig om når en trygghetsalarm skal være gratis.
Det kan gjøre det vanskelig for eldre, syke og deres pårørende å forstå hvilke rettigheter som gjelder. Noen kan ende opp med å betale fordi de tror alle må gjøre det.
Andre kan la være å søke om trygghetsalarm fordi de er redde for kostnadene.
– Det skal ikke være opp til den enkelte eldre å forstå kompliserte regler eller kjempe seg fram til det de har krav på, sier Davidsen.
Pensjonistforbundet mener kommunene må informere tydeligere og gå gjennom tidligere vedtak for å undersøke om noen har blitt feilaktig fakturert.
Dette bør du undersøke
Har du eller noen du kjenner trygghetsalarm gjennom kommunen, kan det være lurt å finne fram vedtaket.
Se etter hvordan kommunen beskriver behovet. Er alarmen tildelt fordi personen trenger nødvendig trygghet, tilsyn eller helsehjelp for å kunne bo hjemme? Da bør kommunen kunne forklare hvorfor det eventuelt kreves betaling.
Du kan også be kommunen om en skriftlig vurdering av hjemmelen for egenandelen.
Dersom alarmen erstatter nødvendig helse- og omsorgshjelp, bør du spørre om vedtaket og tidligere betalinger skal vurderes på nytt.
Forskriften slår fast at kommunene må ha lovhjemmel for å kreve egenandel for helse- og omsorgstjenester.
Frykter at eldre lar være å søke
En trygghetsalarm kan gjøre det mulig for en person å tilkalle hjelp etter et fall, ved akutt sykdom eller dersom vedkommende blir utrygg hjemme.
Derfor mener Pensjonistforbundet at ulik praksis mellom kommunene kan få alvorlige følger.
– Det kan ikke være slik at du får gratis trygghetsalarm i én kommune, men må betale tusenvis av kroner i nabokommunen for det samme behovet. Trygghet skal ikke avhenge av postnummer eller kommuneøkonomi, sier Davidsen.
Sosialnytt har tidligere omtalt behovet for tiltak som gjør det tryggere for eldre å bli boende hjemme.
Les også: Vil gjøre det trygt for eldre å bo lenger hjemme
Les også: Pensjonistforbundet med klar beskjed om eldreomsorgen
Kommunene må rydde opp
Saken viser hvor viktig det er at kommunene gjør individuelle vurderinger.
En trygghetsalarm som bare bestilles som et ekstra servicetilbud, kan koste penger. Men dersom den erstatter nødvendig tilsyn, pleie eller annen kommunal hjelp, kan situasjonen være en helt annen.
For eldre og syke kan flere tusen kroner i året være en tung belastning.
Nå krever Pensjonistforbundet at kommunene går gjennom praksisen, informerer innbyggerne bedre og tilbakebetaler penger dersom noen har blitt belastet feil.
