Anne C. Olsen 
Inge Hetland døde av hjertestans i 2020. Han etterlot seg kona Lindis, to døtre på 11 år, og en pelsfarm som var vedtatt avviklet.
I 2019 ble det vedtatt at pelsdyrnæringen skulle avvikles. To år etter ble det klart at oppdretterne skulle få full kompensasjon. En av de som søkte om kompensasjon var Lindis. Hun fikk avslag: Mens hun arver all gjeld på gården, fikk hun beskjed at hun ikke selv var pelsdyrbonde.
– Det er ubeskrivelig, umenneskelig å ikke vite hva som kommer til å skje, og at det går over så mange år. Du har ingen mulighet til å planlegge, og ingen makt og myndighet over ditt eget liv, sier Lindis til TV 2.
Hun har fått bistand av interesseorganisasjonen Norges Pelsdyralslag:
– Det oppleves som en veldig urimelig sak, rett og slett. En ung enke med to mindreårige barn skal arve gjelden for minkdriften på gården og ikke rettighetene i forhold til erstatningen, sier Guri Wormdahl i Norges Pelsdyralslag til TV 2.
Ifølge Jærbladet legger Landbruksdirektoratet til grunn at hun ikke oppfyller lovens vilkår om rett til erstatning fordi loven gjelder «pelsdyroppdrettere». Direktoratet sier videre at Inge Hetland var en pelsdyroppdretter, og konkluderer med at han ville hatt rett til erstatning om han fremdeles var i live.
Landbruksdirektoratet mener Lindis er arving etter en pelsdyroppdretter. Men siden ektefellen ikke rakk å rette krav mot staten før han fikk hjertestans, mener byråkratene at Lindis ikke kra kreve erstatning på grunnlag av arv.
Lindis sier til Jærbladet at hun synes det er uforståelig at ikke hennes innsats er tilstrekkelig til å kvalifisere til å være pelsdyrbonde.
– Jeg og Inge er lignet sammen, har felles lån. Vi har vært sammen om alt, selv om det er en som står som hoveddriver. Det er vanlig i landbruket. Vi har tatt alle avgjørelser sammen, sittet og planlagt hvordan det ville være å ha et nytt hus der og hva det ville koste. Om jeg ikke har slått i like mange spikrer som Inge så har jeg også vært med, sier Lindis til lokalavisa.