Anne C. Olsen 
Stuart Dahlquist er en ivrig fugletitter som har stor glede av å legge ut mat til en kråkefamilie som bor i hagen hans. Men han hadde aldri forventet at kråkene skulle gi noe tilbake.
Kråkene ble et hyggelig og etterhvert familiært innslag i livet til den 56 år gamle mannen som bor i Seattle for nesten sju år siden ta to av fugleungene hadde falt ut av kråkereiret i hagen hans.
Dahlquist sier ifølge Good News Network til The Dodo at han alltid gledet seg over å høre fugleungene kvitre til foreldrene sine under matingstiden. Så da han en dag kom ut og fant de små kråkene på bakken, visste han at han måtte hjelpe, selv om den lille familien åpenbart foretrakk å holde seg for seg selv.
Foreldene til de små fugleungene laget et fælt spetakkel. Men Dahlquist klarte å få løftet dem forsiktig opp i reiret igjen. Han satte for sikkerhets skyld også ut mat og vann like ved trestammen, i tilfelle de små skulle komme til å falle ut igjen.
Det første båndet var der allerede. Nå begynte han å kaste ut fuglemat i hagen sin.
– Vi har matet en liten familie på fire kråker, et voksent par og deres to år gamle barn i flere år. Sist uke, to dager på rad, la de fra seg disse gavene: boksåpnere tredd på furukvister. Dette er ikke bare sjenerøst, det er kreativt, det er kunst. Jeg klarer nesten ikke fatte det, sier Stuart Dahlquist på Twitter.
Kråker er smarte fugler og har evnen til å gjenkjenne ansikter, og de intelligente fuglene er i stand til å huske hvilke mennesker som er trusler og hvilke som er venner.
Dahlquist fortsatte å legge igjen snacks ved bunnen av grantreet. Han forventet aldri noe tilbake.
Plutselig en dag bestemte kråkene seg for å vise sin takknemlighet med en liten gave.
– Den første var litt forvirrende, den var plassert midt i området der jeg kastet maten deres. Jeg la merke til den med en gang fordi jeg er påpasselig med at søppel går dit det hører hjemme, men trekktappen som ble tredd på grankvisten var ikke normalt, så jeg tok vare på den, sier han til The Dodo.
Neste dag fant han en nøyaktig likedan, på samme stedet.
Selv om Dahlqvist har pleiet skadde kråker tilbake til helbred flere ganger før så har han aldri opplevd å bli takket på en slik måte før.
Nå har kråkene også begynt å følge etter Dahlqvist når han går tur.
– De kan fly bare noen for unna som om de sier «hei her er jeg», forteller han.