Eivind Skår Ertesvåg 
Et siste farvel til en elsket sønn: William fikk endelig hvile etter 11 år i respirator.
Marias sønn William var bare fire år gammel da livet hans tok en dramatisk vending. Han fikk diagnosen Hyper IgM syndrom, en sjelden immundefektsykdom forårsaket av en medfødt genfeil. Tilværelsen for familien ble snudd på hodet da Williams helse forverret seg, og han ble lagt i respirator etter en mislykket beinmargstransplantasjon.
I over et tiår har den monotone lyden av respiratoren fylt hjemmet, mens håpet om bedring sakte bleknet. Maria, som kjempet utrettelig for å finne en løsning som kunne redde sønnen hennes, begynte å forstå at det kanskje ikke fantes noen vei tilbake.
En vanskelig avgjørelse
Mens William var i respirator, forsøkte Maria å finne en balanse mellom å gi opp håpet og å akseptere realiteten. Etter to år uten fremskritt innså hun at det ikke var et verdig liv for sønnen, og ønsket å gi ham fred. Men Williams far, Brian, var ikke klar til å ta det skrittet.
Dette førte til flere år med følelsesmessige opp- og nedturer, der Maria forsøkte å holde familien sammen samtidig som hun så på at sønnen sakte forsvant fra henne. Hun opplevde en konstant kamp mellom håp og fortvilelse, der små glimt av liv i Williams øyne kunne gi henne et kortvarig håp.
– Vi ble enige om å gi det to år. Hvis det ikke var utsikter til at William ville bli bedre, skulle vi slå av respiratoren, forklarer Maria.
Med en ukuelig stahet gikk hun inn i sitt livs kamp for å finne ut hva som kunne hjelpe sønnen. Hun leste alle undersøkelser, oppsøkte forskjellige leger og drømte om at en dyktig lege og en millionær som kunne sponse en operasjon skulle dukke opp. Men mirakelet uteble.
Etter hvert som månedene gikk, ble det klart at mulighetene for William ble færre og mindre.
De to årene gikk, uten bedring, og foreldrene var enig om at det var på tide å la William få hvile. Det var en avgjørelse som krevde enorm styrke, og som ble tatt med stor kjærlighet.
– Jeg følte at jeg skjøv et fjell av sorg foran meg. Innerst inne visste jeg godt at jeg ikke fikk gutten min tilbake, og jeg begynte å tenke at dette ikke var et verdig barndomsliv for ham, forklarer Maria.
På Danmarks befrielsesdag, 5. mai 2024, ble respiratoren slukket, og William, som nå var 15 år gammel, sovnet stille inn. Maria følte en fred da hun visste at sønnen endelig var fri fra smerten og lidelsen han hadde levd med i så mange år.
– Jeg kunne føle en indre ro hos William. Det var som om han visste at friheten ventet på ham, forteller 44 år gamle Maria Julius Hansen til Ude og Hjemme.
Et liv med minner og kjærlighet
Nå, etter at William har fått hvile, bruker Maria tiden sin på døtrene sine, som har måttet leve i skyggen av sin brors sykdom. Men William er fortsatt en del av familiens liv. Han nevnes ofte i samtalene deres, og Maria føler hans nærvær som en kilde til trøst.
– Når jeg reflekterte over hva vi som familie hadde vært gjennom, kunne jeg ikke forstå at vi fortsatt kunne stå på beina. Men når det gjelder ditt barn, vil du gjøre alt. Også selv om det betyr at døden til slutt er den eneste løsningen, sier Maria.
Selv om hun bærer på en dyp sorg og en følelse av at hun burde ha lyttet til sin egen intuisjon tidligere, har hun også funnet en indre styrke. Maria håper på å leve et langt liv for døtrenes skyld, men frykter ikke døden. Hun vet at William venter på henne, og en dag vil de møtes igjen.
– Jeg er sikker på at William venter på meg. Da skal jeg gi ham en klem og et kyss igjen.
I ettertid har Maria skrevet en bok om livet deres. En bok som har tittelen «Williams befrielse. En mors kamp for å gi sin sønn fred.»
