Eivind Skår Ertesvåg 
Mens rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen ruller videre i Sør-Rogaland tingrett, tar nå sønnen Martin bladet fra munnen. I et leserinnlegg publisert i TV 2 i oktober i fjor – og nå igjen trukket frem i rettssalen – kommer han med en helt annen fremstilling av oppveksten enn den vi har hørt fra løpebrødrene Jakob, Filip og Henrik.
– Han opplever det som nedlatende å bli beskyldt for ikke å ha skrevet det selv, sier Martins advokat Stian Kristensen til Nettavisen.
– Dette er min historie
Brødrene har fra vitneboksen hevdet at det var faren Gjert som sto bak kronikken Martin signerte. Men det avviser Martin selv på det sterkeste. Han står for hvert eneste ord, og mener det er viktig å få fram sin opplevelse av barndommen – også selv om den ikke stemmer overens med brødrenes beskrivelser.
– Han følte han måtte ta til motmæle fordi han ikke kjente seg igjen i det bildet som ble tegnet, sier Kristensen.
Martin ønsket i utgangspunktet å holde seg utenfor den betente familiefeiden, men da brødrene sto frem med voldspåstandene, følte han at det var nok. Han kunne ikke lenger sitte stille.
– Jeg har aldri vært redd for pappa
I kronikken skriver Martin blant annet:
For vonde følelser bærer vi alle på i ulik grad, og noen av dem kan nok spores tilbake til en kontrollerende og til tider destruktiv pappa i oppveksten. Gjert har på ingen måte vært en A4-far.
For de som har sett TV-serien på NRK, kommer de kontrollerende og kverulerende tendensene i ham godt fram.
Likevel er det viktig for meg å presisere at de fleste følelsene og minnene er gode. De er gode fordi at hjemmet vårt i aller høyeste grad har vært preget av trygghet, glede og samhold. Frykt er heldigvis en fremmed følelse for meg.
Jeg har aldri fryktet pappa. Jeg må ærlig innrømme at jeg synes det er vanskelig å se den store frykten, når andre i familien stadig besøker og nylig har vært på ferie med Gjert. De fleste hadde nok ikke gjort det med en voldelig person, eller bygget huset sitt i gangavstand til familiehjemmet om frykten er så stor …»
Uenighet om virkeligheten
Løpebrødrene står fast ved at det var Gjert som forfattet innlegget for Martin.
– Jeg kjenner igjen ordbruken, det er ikke Martin som har skrevet det, sa Henrik Ingebrigtsen i retten.
Jakob har uttalt at han mener broren ikke ville skrevet noe som kunne såre de andre søsknene.
Filip sa at både narrativet og tonen i teksten tydet på at det var faren som sto bak.
Men Martin står urokkelig: Dette er hans versjon, hans ord, hans historie.
Et personlig vitnemål
Martin skulle vitne før påske, men sykdom gjorde at han først møtte i retten nå – første dag etter ferien. Han skal vitne i saken der faren Gjert er tiltalt for mishandling og trusler mot blant andre sønnen Jakob.
Ifølge hans advokat føler Martin på et stort alvor rundt å vitne.
– Dette handler om barndommen, oppveksten og personer han er glad i. Han kjenner på spenning, men også på en lettelse over å få fortalt sin side, sier Kristensen.
Under vitneforklaringen i dag sa Martin blant annet:
– Jeg har veldig gode minner fra barndommen. Jeg vokste opp i et trygt og godt hjem.
Han fortalte om en storfamilie som hadde det fint sammen.
– Hjemme har vi vært en stor familie. Det har selvfølgelig vært diskusjoner og sånne ting, vi har vært fire tette brødre, så det har vært preget av det, selvfølgelig. Sånn jeg husker tilbake på det har det vært en veldig fin oppvekst.
Når det gjelder pappa Gjert, beskriver han en kjærlig far.
– Det har vært litt varierende, selvfølgelig. Litt varierende i humør. Litt usikker på hvordan man skal forholde seg til ham av og til. Det har ikke alltid vært sånn. Han har vært en kjærlig far i tillegg. Han viser det kanskje ikke med ord og uttrykk, men viser det med at han gjør alt han kan for at vi skal ha det vi trenger. Han har gjort alt i sin makt for at vi skal få gjøre det vi gjør. Det har han aldri sluttet med.
En familie i dyp splittelse
I rettssaken har det også kommet frem at Gjert har tatt sin kone, Tone, i forsvar. Under rettsforhandlingene ble det spilt av skjulte lydopptak der Tone innrømmer at hun har dekket over hendelser hjemme, og beskytter barna mot Gjert. Hun er kalt inn som vitne i retten, men har foreløpig ikke ønsket å forklare seg for politiet.
Gjert har hele tiden nektet for alle anklagene mot ham, og mener han er uskyldig i påstandene om vold og trusler.
