fredag, juli 10, 2020

Masseovervåkningslov vedtatt i Stortinget

Mest lest nå

Borghild eller Peder? 20 navn folk må begynne å kalle barna sine igjen

Vi har tatt en titt på SSBs navnestatestikk for gutter og jenter fra 1800-tallet og fram til i dag. Der fant vi mange juveler av noen navn som vi må begynne...

Flertallet i Stortinget stemte for loven som blir omtalt som den mest omfattende overvåkningen av nordmenn noensinne.

SV, Venstre, Rødt og MDG varslet på forhand at de ville stemme imot kapitlene 7 og 8 i lovforslaget, som handler om «tilrettelagt innhenting» av informasjon om norske borgere på internett. Kapitlene ble vedtatt med 77 mot 11 stemmer, skriver IKT-avisen Digi.

Kritiske stemmer i Rødt, SV, og Venstre

Stortingsrepresentanter fra Rødt, SV, og Venstre kritiserte lovforslaget fra flere hold. Rødt og SV ba også om å utsette behandlingen, blant annet på grunn av Koronasituasjonen.


— Norge har vært i unntakstilstand og Stortinget har hatt hendene fulle. Samtidig har man hatt til behandling et lovforslag som medfører den mest omfattende overvåkningen av befolkningen noensinne, sa Bjørnar Moxsnes (R) fra talerstolen ifølge Digi.

Forslaget går ut på at Etterretningstjenesten skal få drive med masseinnhenting av metadata som krysser grensene til Norge. Denne informasjonen skal lagres i 18 måneder.

Metadata er opplysninger om hvem du kommuniserer med, hvor og når, men ikke selve innholdet som fremkommer under hendelsen. Det kan være informasjon om hvem man har sendt tekstmeldinger, epost eller Snapchat til – også innad i Norge, fordi slike tjenester går via en skyplattform i utlandet, melder NRK.

Evaluering etter fire år

Lovforslagets saksordfører Michael Tetzschner (H) påpekte at loven vil evalueres etter fire år, og at man må være forberedt på at deler av loven justeres.

SVs Audun Lysbakken la frem et sekundært forslag om å gjøre det tydelig at evalueringen skal gå grundig inn i innsigelsene som har kommet, knyttet til faren for nedkjølingseffekten og kildevernet, skriver Digi.

Nedkjølingseffekten er et fenomen som observeres på nettfora der folk unngår å diskutere kontroversielle politiske temaer på grunn av frykten for overvåkning, et fenomen som er spesielt utbredt i autoritære land som Kina, men også i land som omtales som demokratisk, deriblant USA.

Kildevernet står også i fare ved at denne loven vedtas. En journalist sin jobb er å alltid verne kildene sine, også på internett. Men er dette egentlig mulig dersom overvåkningen trappes opp? Jeg vil si ja, men det er det dessverre ikke. Og jeg er ikke alene i å tenke dette. Tvert imot – alle presseorganisasjonene er svært kritisk til lovforslaget.

Datatilsynet mener loven vil medføre digital masseovervåkning

Datatilsynet kaller loven for digital masseovervåkning og retter sterk kritikk mot innholdet i lovforslaget.

– Dette kommer til å lage enorme mengder data om nesten alle norske borgere, om vår helt dagligdagse, lovlige og alminnelige kommunikasjon, for E-tjenestens bruk. Det er et altfor stort inngrep i den enkelte borgers personvern, sa Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon til NRK i fjor.

Dette minner litt om loven som ble vedtatt i det amerikanske senatet etter terrorangrepet 11. september 2001. Loven ble kalt for «Patriot Act» og ble vedtatt for å «styrke nasjonal sikkerhet.» Regjeringen tar i bruk lignende retorikk og hevder at denne loven også vil «styrke sikkerheten i riket,» men den vil i realiteten begrense nordmenns frihet.

Mange av oss har hørt om Edward Snowden og hvordan han rettet oppmerksomheten mot NSA, overvåkningsarmen av Forsvarsdepartementet i USA. NSA drev med overhøring av tusenvis av utgående telefonsamtaler uten en såkalt «warrant», selvsagt godkjent av krigsforbryteren George W. Bush.

Dette er et ekstremt eksempel men det har skjedd før, og det kan fort skje igjen, spesielt når flertallet av Stortinget er for å innskrenke nordmenns rettigheter på denne måten.

130,142FansLik
1,408FølgereFølg

NESTE ARTIKKEL
SCROLL NED

Siste nyheter