Eivind Skår Ertesvåg 
Tom Stræte Lagergren, eller «Matoma», har blitt et kjent fjes i de mange norske hjem etter sine to sesonger som dommer i «The Voice» på Tv2, og ikke minst etter sin deltakelse i «Hver gang vi møtes». Nå gir han ut bok hvor han forteller om en vanskelig oppvekst.
Matoma har blitt kjent for sin lidenskap, og innlevelse. Han er åpenbart ikke redd for å vise følelser, og det har vel knapt vært et program hvor Tom ikke har måtte tørke tårer.
Gjennombruddet som artist kom da han slapp låten «Old Thing Back» sammen med The Notorious B.I.G., samt Ja Rule og Ralph Tresvant. Låten hadde andreplass på VG-lista, var verdens mest delte låt i februar 2015 og solgte til platina i USA.
I et intervju med ukebladet Her og Nå innrømmer han at det å skulle fortelle om seg selv og gå inn i ting slik man gjør i «Hver gang vi møtes» opplevdes som tøft.
– Jeg skjønner at man ønsker TV-øyeblikk, men for meg er det det virkelige livet mitt jeg snakker om, sier han til Her og Nå.
Samtalene og musikken han delte med de andre artistene på Kjerringøy i den populære programserien fikk vonde minner frem igjen.
– Jeg hadde en fin oppvekst og det var et godt klassemiljø i klassen min. Men det var også utfordringer. Noen eldre gutter var lite greie mot meg. Jeg husker episoder som fikk meg til å føle meg maktesløs. Det skjedde ting som gjorde at jeg både følte meg liten og mindre verdt, sier Tom til ukebladet.
Han legger til at han tror mange har kjent på lignende følelser.
– Når man opplever vonde ting og ikke har verktøyene til å håndtere det, kan det hemme deg videre i livet. Man må ta et oppgjør med det som har skjedd. Det å ha kjent på det vonde gjør meg i stand til å sette pris på alt det gode i livet, sier han.
Nå gir han ut bok, hvor han forteller mer om de vanskelige tingene. Boka som har tittelen «Aldri god nok», her deler Tom Stræte Lagergren, sin livshistorie preget av en utfordrende oppvekst og hvordan han overvant mobbing gjennom musikk. Matoma vokste opp på Flisa i Hedmark og møtte tidlig vanskeligheter i livet, blant annet på grunn av sen utvikling, lese- og skrivevansker, og ble et mål for mobbing fra eldre elever.
«De så på meg som et lett offer, tror jeg, og nesten daglig fikk jeg slengt dritt etter meg,» skriver Matoma om sin barndom.
I boken gir Matoma et ærlig innblikk i de smertefulle opplevelsene fra barndommen, inkludert å bli kastet i kontainere, utsatt for nedverdigende behandlinger, og fysisk mobbing som fortsatte å påvirke ham inn i voksen alder. Matoma fant trøst og flukt i musikken, som ble hans «escape» og til slutt hans redning.
Så ikke på seg selv som et offer
Gjennom sin fortelling deler Matoma også hvordan han aldri så på seg selv som et offer, men snarere brukte disse erfaringene til å styrke seg selv.
«Jeg var den de måtte plage for at de skulle føle seg bedre,» reflekterer han over mobbernes motivasjon, og erkjenner at noen av dem har vokst opp og endret seg, mens andre fortsatt sliter.
I boka gjengir Matoma flere av de brutale mobbeepisodene. Blant de mange sterke skildringene kan man blant annet lese:
«(De) la meg på et bord holdt meg fast og dynka meg i kaldt vann.»
«De slengte meg i bakken, to holdt meg fast mens den tredje sykla over meg. Da de ikke gadd mer, løp jeg hjem. Jeg fortalte det aldri til noen, men i dag kunne jeg ønske at jeg hadde gjort det.»
«Jeg ble både tissa på og kasta i kontaineren, ropt etter og kalt forskjellige ting.»
«Aldri god nok» kan være med på å gjøre en forskjell for andre som kan stå overfor lignende utfordringer. «For meg er det viktig å snu negative hendelser og erfaring i livet om til noe positivt,» uttaler Matoma i en pressemelding om boken.