Anne C. Olsen 
Mattilsynets tilsyn med dyrevelferd i årets første åtte måneder avdekket 678 saker med brudd på regelverket.
Fra 1. januar til 31. august var Mattilsynet på tilsyn i 1776 dyrehold. I 1322 av disse ble det ført tilsyn med dyrevelferden. I litt over halvparten av sakene ble det funnet brudd på regelverk, men andelen svært alvorlige brudd var lav. Dette opplyser Mattilsynet i en pressemelding.
I fjor meldte Mattilsynet at de avdekket brudd på regelverket i 53 prosent av dyreholdene de førte tilsyn i. Totalt ble det gjennomført tilsyn i 1971 dyrehold i samme periode i fjor, og i 1554 av disse var dyrevelferd formålet med tilsynet.
Andelen regelverksbrudd må vurderes i lys av at Mattilsynet går oftere på tilsyn i dyrehold som har størst risiko for dårlig dyrevelferd. Dermed mener Mattilsynet at tallene er ikke representative for alle norske dyrehold.
– Mattilsynet gjennomfører i år en dyrevelferdssatsning som blant annet innebærer utvikling av verktøy for bedre bruk av data til å spisse innsatsen vår der den trengs mest, mer målrettet oppfølging av kronisk dårlige dyrehold, mer målrettet oppfølging av bekymringsmeldinger, sier Torunn Knævelsrud, seksjonssjef i Mattilsynets seksjon dyrevelferd.
I tillegg rekrutteres det i år 30 veterinærer, fiskehelsebiologer og jurister til dyrevelferdsarbeidet. Dyrevelferdssatsning er en oppfølging av styrkingen av Mattilsynet i statsbudsjettet 2022, hvor 20 millioner kroner er øremerket dyrevelferd.
Økning i politianmeldelser
I løpet av årets første åtte måneder avdekket Mattilsynet alvorlig vanskjøtsel i 26 dyrehold. Dette er dyrehold der dyr er døde eller må avlives på grunn av svikt i fôring og stell.
Selv om tallet er lavt i forhold til antall dyrehold og tilsyn, er hvert tilfelle ett for mye.
Tallet er også høyere enn i samme periode i fjor, da det ble avdekket 16 tilfeller av alvorlig vanskjøtsel.
I perioden har Mattilsynet meldt 32 saker til politiet. Blant disse er det 13 saker som omhandler forskjellige former for vanskjøtsel, de fleste av disse gjelder kjæledyr.
Mattilsynet har også anmeldt 12 saker som omhandler brudd på aktivitetsforbud, også de fleste av disse gjelder kjæledyr. I samme periode i 2021 ble totalt 17 saker meldt til politiet.
Les også: Dyretragedie: 64 katter døde etter aksjon mot kjelleren til leder for den lokale Dyrebeskyttelsen
Under tilsyn på slakteriene når det foregår slakting er det i første og andre tertial registrert brudd på dyrevelferdsregelverket i 27 saker. Mattilsynet mener at selv om hvert brudd kan påvirke velferden til flere dyr, er antallet brudd lavt sett opp mot den store mengden dyr som blir slaktet.
Prioriterer de mest alvorlige sakene
Mattilsynet har de siste årene dreid ressursbruken mot de vanskeligste og mest omfattende sakene.
– Vi ønsker å utnytte ressursene våre best mulig ved å spisse innsatsen og i hovedsak føre tilsyn der risikoen for dårlig dyrevelferd er størst. Vi prioriterer alvorlige saker med en tettere oppfølging, slik at vi raskere kommer til enten en varig bedring eller en avvikling av dyreholdene, sier Knævelsrud.
Les også: Ubeskrivelig dyretradegie på Osterøy: Bonde må i fengsel – fradømt retten til å ha dyr på livstid
Utviklingen av et system for målrettet, effektiv og forvaltningsmessig god oppfølging av såkalte kronisk dårlig dyrehold, er en viktig del av arbeidet.
I tillegg har Mattilsynet gjennomført siste del av tilsynskampanjen på velferd hos svin 2021-2022. Her var målet å få kunnskap om status, og utvalget av besetninger var derfor tilfeldig.
Kjæledyr fra Ukraina tar mye ressurser
Krigen i Ukraina har beslaglagt store ressurser i Mattilsynet. Så langt i år har det kommet over 1 500 kjæledyr fra Ukraina til Norge. Mattilsynet må registrere og kontrollere alle dyrene, og de fleste må i karantene til nødvendige vaksiner er tatt og prøvesvar foreligger.
Enkelte av Mattilsynets lokalavdelinger på det sentrale Østlandet har i perioder brukt hele eller store deler av sin veterinærkapasitet på å håndtere dyrene som kommer med flyktninger. Noen har i tillegg måtte låne medarbeidere fra andre avdelinger.
Mange av kjæledyrene som kommer med flyktninger har vist seg å ha helse- og dyrevelferdsutfordringer. Denne nødvendige prioriteringen kan ha gått på bekostning av annen kontroll av dyrevelferden.