Anne C. Olsen 
Ni av ti kosttilskudd Mattilsynet undersøkte i en nasjonal kampanje, var ulovlig merket med påstander som gir inntrykk av at de kan forebygge, behandle eller helbrede sykdom hos mennesker, eller det ble antydet slike egenskaper.
Mattilsynet har undersøkt 50 kosttilskudd som selges på det norske markedet. Resultatet viser omfattende bruk av ulovlige helsepåstander og medisinske påstander i merkingen av norske kosttilskudd.
– Vi har funnet mange og alvorlige brudd på regelverket for merking. Ingen av de undersøkte produktene oppfyller kravene i regelverket. Det er bekymringsfullt og uakseptabelt at virksomhetene ikke følger regelverket, som er der for å beskytte forbrukerne, sier seksjonssjef Are Tømmerberg Sletta i en pressemelding fra Mattilsynet.
Alle påstander som brukes i markedsføringen av kosttilskudd skal være korrekte. De skal kunne dokumenteres, og skal ikke villede. Dette gjelder både tekst, bilder, symboler og informasjon som fremkommer på internett eller i andre kanaler hvor kosttilskuddet markedsføres og selges.
Mattilsynet understreker at kosttilskudd ikke er medisin, og heller ikke skal markedsføres med påstander om å lindre, helbrede eller forebygge sykdom.
– Det er heller ikke lov å komme med påstander som viser til anbefalinger fra bestemte leger, helsepersonell og lignende, sier Mattilsynet i meldingen.
Hele 90 prosent av produktene de undersøkte var markedsført med nettopp slike medisinske påstander.
– Kynisk og villedende markedsføring
Mattilsynet har kontrollert bruken av medisinske påstander og ulovlig bruk av helsepåstander på produktemballasje, i markedsføring på nettsider, i aviser, ukeblader, reklamemagasiner, TV og sosiale medier.
– Markedsføring over internett, TV og sosiale medier med mer fortsetter å øke og er stadig mer aggressiv og kynisk. De ansvarlige for markedsføringen utnytter gjerne personer som er i en sårbar situasjon eller helsetilstand, sier Sletta.
Mattilsynet har kun foretatt tilsyn med en liten del av kosttilskuddsmarkedet, men slår dast at det likevel ikke er noen tvil om at omfanget av villedende og ulovlig markedsføring av kosttilskudd er stort.
– Det er dessverre mange useriøse aktører på markedet. Bruk av ulovlige påstander kan gi virksomhetene store konkurransefortrinn på et ulovlig grunnlag. Dette slår svært urettferdig ut overfor aktører som følger regelverket, sier Sletta.
Ber bransjen ta grep
Det er kosttilskuddsbransjen selv som har ansvaret for at produktene de omsetter er helsemessig trygge – og at de merkes og markedsføres i samsvar med regelverket som har til hensikt å beskytte forbrukere mot villedende påstander, og sikre at påstander som brukes om næringsmidler inkludert kosttilskudd kan bli forstått.
Påstandsregelverket skal samtidig hindre at markedsføringen utnytter egenskaper hos sårbare grupper.
– Kompetansenivået i bransjen er svært varierende, og inntrykket er at relativt mange opererer på dette markedet uten tilstrekkelig kompetanse. Det er bekymringsfullt og uakseptabelt at virksomhetene ikke følger regelverket, sier Sletta.