Eivind Skår Ertesvåg 
Prinsesse Märtha Louise (52), Lilli Bendriss (78) og Mari Manzetti (59) lager podkast «HeartSmart Conversations» sammen. Podkasten, som føres på engelsk for å nå et bredere publikum, har ektefølte og spirituelle samtaler. Denne uka er det Märthas datter, Maud Angelica Behn (21), som er gjest, og samtalen handler om tapet av hennes far, Ari Behn, som døde ved selvmord i 2019.
I podkasten forteller Maud Angelica om motet det krevde å holde tale under farens begravelse, en tale som fikk stor oppmerksomhet både i Norge og internasjonalt. Prinsesse Märtha Louise påpeker at dattera reddet flere liv med sin tale og at den berørte svært mange.
– Maud sin tale var utrolig sterk, og hun mottok ulike priser for sitt mot. Hun blir fremdeles stoppet på gata av folk som husker den, sier Märtha Louise i podkasten.
Et ønske om å hjelpe
Maud Angelica forteller at det ikke var lett å stå foran så mange mennesker og lese opp talen etter Ari Behns død, spesielt når hun hadde det så vondt selv. Men ønsket om å hjelpe andre som kanskje var i en lignende situasjon, var sterkere enn frykten.
– Jeg ønsket å hjelpe andre med talen, slik at de forhåpentligvis ikke ender i samme situasjon som pappa. Selvmord må prates mer om, og jeg ville vise at det finnes andre alternativer. Uansett hva du går gjennom, finnes det alltid håp og andre muligheter. Selvmord trenger ikke å være siste utvei, sier Maud Angelica.
Mens hun snakker om sorgen, bryter Maud Angelica sammen i tårer. Hun forteller om hvordan meditasjon, tårer og origamifugler har hjulpet henne gjennom den tunge tiden.
– Jeg hørte et sitat om sorg: «Sorg er kjærlighet uten et sted å gå», og jeg kjente meg igjen i det. Det er mye som er vondt med pappas død, men det vondeste er at jeg har så mye kjærlighet for han – og jeg kan vise det ved å lage origamifugler. Til ære for ham, på en måte, sier hun gråtkvalt.
Origamifugler som symbol på håp
For Maud Angelica ble det å lage origamifugler en viktig og terapeutisk del av hennes sorgprosess. Hun forteller at hun noen ganger ble sint fordi faren ikke kunne ta imot fuglene fysisk, men at hun likevel fortsatte å lage dem fordi det hjalp henne å bearbeide sorgen.
– Jeg besluttet derfor å dele dem ut til mennesker som kunne ha glede av dem, både venner og tilfeldige folk. Jeg ville ikke bare ha fokus på denne ene personen som ikke var her lenger, jeg ville tenke på dem rundt meg. Jeg ville gi origamifugler til de jeg er glad i, og tenke på de jeg fremdeles har i livet, sier hun.
I japansk kultur er origami et symbol på håp, og ifølge tradisjonen kan man ønske seg noe hvis man lager nok origamifigurer.
Maud Angelica avslutter med å si at hun sannsynligvis har laget nok origami til å få sitt ønske oppfylt – uten å røpe hva det er.
