På ungdomsskolen ble tryggheten Eystein hadde kjent fra barneskolen revet bort. Den engang glade gutten ble mobbet stygt av en ett år eldre elev, og endte opp med 150 fraværsdager på to år. Karakterene stupte.
Å gå fra barneskole til ungdomsskole ble brutalt for Eystein Kasem Sundsvold-Waarieh (33). Og han tror ikke han er alene om å ha opplevd dette som den tøffeste tida oppveksten.
– Det var omtrent 150 dager fravær i åttende og niende. Jeg var nesten ikke på skolen, sier Eystein til avisa Nordlys.
Fravær i skolen anses i dag som et samfunnsproblem. Høyres skolepolitiske talsmann, Jan Tore Sanner, har ifølge Dagsavisen bedt kunnskapsminister Tonje Brenna (AP) om å følge opp anbefalingen om å innføre et nasjonalt fraværsregister.
For elevene som har høyt fravær er det gjerne mer personlige årsaker som ligger bak – alt fra manglende mestring til mobbing.
Det å være hjemme med film og tv-spill ble et fristed for Eystein. Han forteller at han hadde omtrent 150 dager i fravær i 8. og 9. klasse. Resultatene ble også deretter – bortsett fra på en prøve der moren hadde sittet sammen med ham og terpet og terpet. Eystein fikk en sekser på den prøven.
– Da antydet læreren at jeg hadde jukset. Da ble jeg enda mer desillusjonert, sier han.
En lærer fortalte han om LGA, Læring gjennom arbeid, en alternativ ungdomsskole til der praksis omtrent halvparten av opplæringen. Det var der Eystein tok 10. klassen. Karaktersnittet løftet seg fra 1,8 til 4,0, og i løpet av sisteåret på ungdomsskolen hadde han en eneste dag fravær.
– Jeg følte meg presset til å søke. Jeg tenkte jeg ikke ville passe inn i lag med «pøbelungene». Det var det eneste jeg hadde hørt om skolen: At det var de ungene som var trøbbel som gikk der, sier han til Nordlys.
LGA ble imidlertid løsningen for Eystein. Han har vært tilbake flere ganger som voksen og hilst på, og samlet gode minner. Elevene måtte ta ansvar for felles måltider der de måtte følge budsjett og holde orden på ting. I tillegg fikk de en rekke praktiske oppgaver i opplæringen.
En annen ting Eystein trekker frem er de relativt små klassene, med høyere lærertetthet enn på den gamle ungdomsskolen hans.
– Om man ikke er interessert i å gjøre en ekstra innsats, er det lett å gjemme seg bort. Jeg tror det hadde vært bedre om bare lærertettheten var bedre. Men jeg vil aldri kaste lærerne under bussen. De jobber beinhardt og gjør så godt de kan innenfor de rammene de har. Men en god lærer kan gjøre underverker, sier han.