Anne C. Olsen 
Moderna sier at en kreftvaksine bør være klar innen slutten av dette tiåret, og mener den kan redde millioner av menneskeliv. Gjennombruddet forskerne ser nå, kommer som følge av det de lærte under arbeidet med å lage koronavaksiner.
Tall fra FN viser at om lag 11 millioner mennesker dør av kreft på verdensbasis hvert år. I Norge dør nesten 11 000 av kreft hvert år, viser tall fra Kreftregisteret.
Før fylte 80 år har rundt 4 av ti nordmenn fått minst én kreftdiagnose, og i hele befolkningen var det ved utgangen av 2021 over 300 000 personer som har kreft i sin sykdomshistorikk
Millioner av liv kan reddes av et banebrytende sett med nye vaksiner for en rekke tilstander, inkludert kreft. Det forteller medisinselskapet Moderna til The Guardian. Saken er også omtalt av TV 2.
Moderna sier at vaksiner for kreft, kardiovaskulære og autoimmune sykdommer vil være klare innen 2030.
Koronavaksinene har gitt mye ny kunnskap
Medisinselskapet peker på at studiene i forbindelse med koronavaksinene i løpet av 12 til 18 måneder ga fremgang tilsvarende 15 års forskning innen områder som kan brukes av disse andre områdene. .
Paul Burton, som er administrerende direktør i Moderna, sier til den britiske avisa at han tror de vil kunne tilby vaksinebehandlinger for «alle slags sykdomsområder» innen så kort tid som fem år.
Moderna var et av selskapene som har skapt en av de ledende vaksinene mot koronaviruset. De utvikler nå kreftvaksiner som er rettet mot ulike tumortyper.
[YouPlaySinglePlayer video=»1040,1872,318584″]
– Vi kommer til å ha den vaksinen og den vil være svært effektiv, og den vil redde mange hundre tusen, om ikke millioner av liv. Jeg tror vi vil være i stand til å tilby personlig tilpassede kreftvaksiner mot flere forskjellige tumortyper til mennesker over hele verden, sier Burton i intervjuet.
Samtidig ser han at flere luftveisinfeksjoner kan dekkes av en enkelt vaksine, slik at mennesker i utsatte grupper kan beskyttes mot både Covid, influensa og respiratorisk syncytialvirus (RSV). Sjeldnere sykdommer som det foreløpig ikke finnes medisiner for, kan behandles med mRNA-teknologi.
Baserer seg på mRNA-teknologi
Det var mRNA som lå bak selskapets suksess med koronavaksiner. Terapi basert på mRNA fungerer ved at cellene lærer hvordan de lager et protein som utløser kroppens immunrespons mot sykdom.
– Jeg tror vi vil ha mRNA-baserte terapier for sjeldne sykdommer som tidligere ikke var mulig å behandle, og jeg tror at om 10 år fra nå, vil vi nærme oss en verden hvor vi også kan identifisere den genetiske årsaken til en sykdom og, relativt enkelt, kan gå inn og redigere og reparere dette ved hjelp av mRNA-basert teknologi, sier Burton.
En mRNA-basert kreftvaksine vil varsle immunsystemet om kreft som allerede vokser i en pasients kropp, slik at den immunceller kan angripe og ødelegge kreften, uten å ødelegge de friske cellene.
For å få til dette må forskerne identifisere proteiner på overflaten av kreftceller, som ikke er tilstede på friske celler. Forskerne tror det vil utløse en immunrespons som vil lage biter av mRNA som vil instruere kroppen om hvordan de skal produseres.
En mRNA er ifølge Store norske leksikon (SNL) en kopi av et gen som inneholder instruksjoner til å lage et protein. mRNA fungerer som en budbringer av informasjonen som ligger i genene ut til der proteinene lages i cellen, og kalles derfor også budbringer-RNA (m står for det engelske ordet messenger). Mens genene består av DNA, er mRNA en type RNA. mRNA er den vanligste typen RNA, og som alle typer RNA er mRNA enkelttrådet.
SNL forklarer at RNA er molekyler (bestanddeler) i cellen som har viktige oppgaver i produksjonen av proteiner og regulering av hvilke gener som slås av og på (genregulering). RNA likner arvestoffet DNA og fins i alle celler i alle organismer.