Anne C. Olsen 
Visjonen Johannes Åpenbaring formidler om apokalypsen er inspirert av hedenske forbannelser, mener forsker.
Johannes Åpenbaring er en av de kryptiske bøkene i den kristne Bibelen. Nå hevder en forsker at boka bevisst bruker språk og verbale elementene som vi også kan se i romerske forbannelsestavler,
Forbannelsestavler var utbredt i hele den romerske verden – selv om de ble ansett som svart magi og forbudt ved lov. De var rett og slett nedtegnede forbannelser som hadde til hensikt å skade en fiende, og inneholdt vanligvis solide doser blod og vold. Forbannelsene ble hugget i stein eller skrevet på et tynt ark med bly. Deretter ble de plassert på et sted bare gudene kunne se dem, gjerne i en sprekk i veggen eller på et hedensk tempel.
Det kryptiske språket i Åpenbaringsboken som er kjent for sine eksotiske bilder, et rødt dyr med syv hoder og den symbolske kvinneskikkelse Den babylonske skjøgen, er ifølge Forskeren svært lik språket som ble brukt i gamle romerske «forbannelsestavlene».
Det pågående arbeidet antyder at Johannes Åpenbaring som antas å ha blitt skrevet på slutten av det første århundre e.Kr, forsøkte å få den aspirerende religionen til å skille seg ut fra den hedenske troen i Romerriket ved å formulere budskapet i en kjent form, som forsterket det illevarslende budskapet.
– Min forskning samler bevisene på hvor forbannelsestavlene har slående likhetstrekk med Åpenbaringsteksten bedre enn andre fortekster, sier forskeren Michael Hölscher ved Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz i Tyskland i en e-post til Live Sciences.
Hölscher gjennomfører for tiden et prosjekt i regi av Tysklands nasjonale forskningsbyrå (DFG) der han studerer likhetene mellom Johannes Åpenbaring og de romerske forbannelsestavlene.
Han sier at et sentralt eksempel fra Åpenbaringen tales det om at Gud «binder» og «frigjør» Satan. Den samme terminologien brukes i romerske forbannelsestavler, også kjent som «defixiones» som er latin for «bindinger»: De «binder» eller tvinger offeret til å utføre en bestemt handling.
– Et annet eksempel er hvordan Åpenbaringen beskriver fiender med altomfattende formler, slik forbannelsestavler også gjør: «enten personen er mann eller kvinne, fri eller slave …», slike formuleringer forekommer også i Johannes’ Åpenbaring, sier Hölscher og viser til profetiet i det 13. kapittelet om at et «dyrets merke» vil bli pålagt «alle, både små og store, rike og fattige, frie og slaver …»
Andre forskere er imidlertid uenige, og kaller en kobling mellom de to «svak».
Johannes’ åpenbaring tolkes av de fleste moderne lærde som et forsøk på å profetere verdens ende og Kristi andre komme. Ifølge Åpenbaringen ville ikke-troende bli kastet i helvete, mens kristne ville stige opp til himmelen.
Ettersom en av de fire evangelistene heter Johannes, ble det lenge antatt det også var han som skrev åpenbaringen. Men ifølge forskeren Bart Ehrman er forfatteren nå antatt å være en mann kalt Johannes av Patmos. Han skal ha skrevet boken som inneholder de voldsomme profetiene i år 96 e.Kr, etter å ha sett eller hørt om den romerske ødeleggelsen av Jerusalem i 70 e.Kr.
Johannes’ åpenbaring beskriver verdens ende, Apokalypsen, med bilder som var kjent for tidlige kristne. Den introduserer også «dyrets nummer», som antas å være en referanse til den romerske keiseren Nero, hvis navn kan gjengis i hebraisk numerologi som «666» og som var beryktet for brutal forfølgelse av kristne.
Hölscher mener det ikke bare er formuleringene i den bibelske boka som er inspirert av romerske forbannelsestavler, men også handlingene den beskriver: Han viser til eksempelet der en engel kaster en stor stein for å ødelegge Babylon – noe som er en type forbannelsesritual.
Men likhetene mellom forbannelsestavler og Åpenbaringen overbeviser ikke alle eksperter.
Arkeolog Ken Dark ved King’s College i London ,mener de foreslåtte koblingene i språket i beste fall er svake, men bemerker at Hölscher også påpeker at det ikke er noen direkte sitater fra forbannelsestavler som er identifisert i åpenbaringen.