Vladimir Putin har sittet ved makten i Russland i mer enn et kvart århundre. Nå mener en erfaren utenrikskommentator at presset på presidenten kan være i ferd med å bli farlig stort.
I en kommentar publisert i Forbes hevder Melik Kaylan at krigen i Ukraina, droneangrepene mot russisk infrastruktur og økende misnøye internt kan true hele Putins maktsystem.
Konklusjonen hans er dramatisk:
Dersom utviklingen fortsetter eller forverres, mener han at Putin kan bli fjernet fra makten innen tre år.
Dette er imidlertid en analyse og en spådom – ikke dokumentasjon på at et kupp eller regimeskifte faktisk er nært forestående.
Drivstoffkrisen på Krim skaper problemer
Bakgrunnen for den dystre analysen er blant annet Ukrainas omfattende angrep mot russisk energiinfrastruktur og forsyningslinjer.
Russland har okkupert og kontrollert Krim siden annekteringen i 2014. De siste ukene har ukrainske droneangrep rammet oljelagre, strømforsyning, broer og andre viktige transportårer på halvøya.
Reuters har dokumentert tomme bensinstasjoner og lange køer flere steder på Krim. Russiskinnsatte myndigheter har samtidig innført begrensninger på drivstoffsalget og bedt innbyggerne redusere strømforbruket.
Kaylan mener slike bilder er svært skadelige for Putin.
Når køer, mangel på drivstoff og ødelagt infrastruktur blir synlige for vanlige russere, blir det vanskeligere å opprettholde inntrykket av at krigen går etter planen.
– Når katastrofene blir så tydelige at verken Putin eller den russiske offentligheten kan overse dem, endres også virkeligheten, skriver Kaylan.
Ukraina har omtalt angrepene som en del av en strategi for å isolere Krim og svekke Russlands militære logistikk.
Russisk krigsveteran advarte om mytteri
Et annet tegn på økende uro kom da den russiske krigsveteranen og bloggeren Aleksandr Lunin publiserte en video rettet mot Putin.
Lunin hevdet at russiske soldater blir mishandlet av sine egne offiserer. Han krevde et direktesendt møte med presidenten og advarte om at hæren kunne vende våpnene mot Kreml dersom forholdene ikke ble gransket.
Videoen spredte seg raskt. Lunin tonet senere ned budskapet, men ble pågrepet av russiske myndigheter.
Hendelsen vekker minner om Wagner-opprøret i juni 2023, da Jevgenij Prigozjins styrker tok kontroll over militære anlegg og marsjerte i retning Moskva.
Opprøret ble raskt avsluttet, men viste for første gang hvor sårbart Putins maktapparat kan være dersom væpnede grupper vender seg mot ledelsen.
Kan eliten vende seg mot ham?
Kaylan mener den største trusselen mot Putin neppe kommer fra gatene alene.
Han peker i stedet på personene som sitter nærmest makten: ledere i sikkerhetstjenestene, militæret, nasjonalgarden og presidentens egne beskyttelsesstyrker.
Putin har i mange år bygget et system der ulike sikkerhetsorganer balanserer og overvåker hverandre. Dette gjør et kupp vanskeligere, men kan samtidig føre til en voldsom maktkamp dersom lojaliteten begynner å slå sprekker.
For personer i Putins innerste krets handler det ikke bare om politikk. Dersom de frykter at presidentens system er i ferd med å kollapse, kan de forsøke å beskytte seg selv før rivalene rekker å handle.
– Eliten vil gjøre opprør før hæren gjør det – av frykt, hevder Kaylan.
Sosialnytt har tidligere omtalt hvordan eksperter advarer mot kaos og intern maktkamp dersom Putin plutselig forsvinner.
Et regimeskifte betyr nemlig ikke nødvendigvis at Russland blir mer demokratisk eller mindre aggressivt. En ny leder kan også komme fra de mest hardlinjede delene av sikkerhetsapparatet.
Putins mangeårige allierte er død
Analysen trekker også frem dødsfallet til Sergej Ivanov, en av Putins eldste allierte.
Ivanov døde 26. juni, 73 år gammel. Han hadde bakgrunn fra KGB og hadde tidligere vært både forsvarsminister, visestatsminister og stabssjef i Kreml.
I flere år ble han omtalt som en mulig etterfølger til Putin. Kreml bekreftet dødsfallet, men oppga i første omgang ingen dødsårsak. Det finnes ikke dokumentasjon for at dødsfallet skyldtes noe kriminelt.
Kaylan bruker likevel dødsfallet som et eksempel på hvordan usikkerhet og mistanker kan spre seg i et lukket maktsystem.
Når mektige personer forsvinner, kan andre i eliten begynne å frykte at de selv står for tur – selv om det ikke finnes bevis for at dødsfallene henger sammen med en politisk utrenskning.
Kina kan bli avgjørende
Spaltisten trekker også frem Kina som en mulig nøkkelspiller.
Russland er blitt stadig mer avhengig av handel og politisk støtte fra Beijing etter at vestlige land innførte omfattende sanksjoner.
Dersom kinesiske myndigheter skulle konkludere med at Putin er blitt en belastning, mener Kaylan at redusert økonomisk eller diplomatisk støtte kan svekke ham kraftig.
Han peker blant annet på at Kina hittil har vært forsiktig med å finansiere enkelte store russiske energiprosjekter.
Samtidig finnes det ingen tegn til at Beijing nå aktivt forsøker å fjerne Putin. Dette er ett av flere hypotetiske scenarioer i Forbes-kommentaren.
Ingen vet hvordan Putins tid ender
Historien viser at mislykkede kriger kan få alvorlige følger for russiske ledere.
Første verdenskrig bidro til tsarregimets fall, mens den langvarige krigen i Afghanistan var én av flere belastninger som svekket Sovjetunionen.
Men det er langt fra sikkert at krigen i Ukraina får samme konsekvens.
Putin kontrollerer fortsatt store deler av statsapparatet, mediene og sikkerhetsstyrkene. Politisk motstand blir slått hardt ned, og Kreml har gjennom mange år bygget et omfattende system for å hindre opprør.
Spådommen om at presidenten kan falle innen tre år må derfor leses som nettopp det den er: én kommentators vurdering av en svært uforutsigbar situasjon.
Det som er mer sikkert, er at drivstoffmangel, militære tap, droneangrep og intern kritikk skaper et press som Putin ikke kan kontrollere like enkelt som tidligere.
