Forskere har gjort et banebrytende funn som kan gi håp om langt tidligere diagnostisering av alzheimer.
Over 55 millioner mennesker i verden lever i dag med demens, ifølge Verdens helseorganisasjon. Antallet forventes nesten å dobles hvert 20. år, og innen 2050 kan så mange som 139 millioner være rammet. Alzheimer er den vanligste formen, og derfor pågår det et intenst kappløp for å finne metoder som gjør det mulig å oppdage sykdommen tidlig.
En ny studie publisert i Nature Communications peker nå på et mulig tidlig tegn – som mange kanskje ikke tenker over: en gradvis svekket luktesans.
Luktesansen brytes ned
Forskerne bak studien har kombinert funn fra tre ulike kilder: forsøk på mus med alzheimer, hjernevev fra avdøde pasienter og PET-skanninger av levende pasienter med tidlige symptomer.
De fant at to deler av hjernen som vanligvis samarbeider om luktesansen – luktbulben (bulbus olfactorius) og locus coeruleus i hjernestammen – mister kontakten med hverandre.
«Vår forskning tyder på at det i de tidlige faser av Alzheimers sykdom oppstår endringer i nervetrådene mellom locus coeruleus og luktbulben», forklarer doktor Lars Paeger i en pressemelding fra Deutsches Zentrum für Neurodegenerative Erkrankungen (DZNE) og Ludwig-Maximilians-Universität München.
Når forbindelsen svekkes, tolker kroppens immunceller det som at nervene er skadet eller unødvendige – og begynner å bryte dem ned. Resultatet er at luktesansen gradvis svekkes.
Kroppens egne signaler kan slå feil
Forskerne oppdaget også at en spesiell fettsyre, fosfatidylserin, flytter seg fra innsiden til utsiden av nervecellenes membran. Når det skjer, fungerer den som et «lokkemiddel» for immuncellene, som angriper nervene.
Dette kan være en form for autoimmun reaksjon, som altså oppstår lenge før pasientene merker problemer med hukommelse og konsentrasjon.
«Forandringene sender signaler til mikroglia om at nervetrådene er defekte eller overflødige. Da går de til angrep og bryter dem ned», sier Paeger.
Kan gi ny sjanse til tidlig behandling
At luktesansen rammes tidlig i sykdomsforløpet, har vært kjent lenge, men mekanismen bak har hittil vært et mysterium. Denne studien kan være et viktig skritt mot å løse gåten – og gi muligheten til å stille diagnose på et mye tidligere tidspunkt.
Hvis sykdommen kan oppdages før hjernen begynner å miste kognitiv kapasitet, åpnes døren for å starte behandling tidligere og kanskje forsinke utviklingen.
Selv om forskningen fortsatt er på et tidlig stadium, gir oppdagelsen nytt håp for både pasienter og pårørende. Kanskje kan en enkel test av luktesans en dag bli en del av fremtidens helsesjekker – og gi mennesker muligheten til å møte sykdommen med bedre behandling og støtte.
