En jury i California har dømt Meta og Google til å betale totalt 6 millioner dollar etter at en kvinne i 20-årene vant fram med at plattformene bidro til alvorlige psykiske plager etter tvangsmessig bruk av YouTube og Instagram fra barndommen av.
Dommen regnes som den første av sitt slag, og kan få store konsekvenser for flere lignende saker som nå ligger i kø i USA.
Det er ikke ofte teknologigiganter virkelig blir satt til veggs. Men denne uka skjedde nettopp det.
Kvinnen, som i retten er omtalt med initialene K.G.M., fortalte at hun begynte å bruke YouTube allerede som seksåring, og senere ble hektet på Instagram. Ifølge juryen var det ikke bare innholdet som gjorde skade, men selve måten plattformene var bygget på. Funksjoner som uendelig scrolling, algoritmestyrt innhold og et design som holder brukere fanget lenge, ble løftet fram som en sentral del av saken.
En dom som kan bli et tidsskille
Juryen kom fram til at Meta og Google handlet uaktsomt, og at plattformene var en vesentlig årsak til kvinnens psykiske helseplager. Hun ble tilkjent 3 millioner dollar i erstatning og ytterligere 3 millioner dollar i straffeerstatning. Meta ble holdt ansvarlig for 70 prosent av summen, mens Google må dekke de resterende 30 prosentene.
At akkurat denne saken vekker så stor oppsikt, handler om mer enn bare pengene. Dette er første gang en jury faktisk slår fast at store sosiale medier-plattformer kan holdes ansvarlige for å ha skapt avhengighet hos unge brukere og forverret deres psykiske helse.
Reuters omtaler saken som en test for tusenvis av lignende søksmål som nå er samlet i California.
Ekspert: – Kanskje et lite gjennombrudd
Teknologistrateg Eirin Larsen i Telenor mener dommen kan markere starten på noe langt større.
– Dette er kanskje et lite gjennombrudd, sier hun til NRK.
Det hun peker på, er at saken ikke først og fremst handler om stygge kommentarer eller skadelig innhold alene. I stedet handler den om selve mekanikken bak plattformene.
– At de er bevisst designet for å være manipulerende, at man har uendelig scroll og at man har algoritmer og systemer som søker å utnytte sårbare mennesker.
Det er nettopp dette som gjør dommen så oppsiktsvekkende. Dersom slike argumenter får feste i rettssystemet, kan det bety at teknologiselskapenes mest lønnsomme grep plutselig også blir deres største juridiske problem. Dette er også vurderingen flere jurister trekker fram etter dommen.
Zuckerberg måtte møte opp
Saken fikk ekstra mye oppmerksomhet fordi Meta-sjef Mark Zuckerberg selv måtte vitne i retten. Under rettssaken avviste både Meta og Google ansvar, og begge selskapene har varslet at de vil anke avgjørelsen. Google har blant annet vist til foreldrekontroll og andre sikkerhetsfunksjoner, mens Meta har bestridt at plattformenes algoritmer er laget for å skade barn.
Samtidig kommer dommen på et tidspunkt der presset mot teknologigigantene bare øker. Bare dagen før ble Meta dømt i en annen amerikansk sak i New Mexico, der selskapet ble pålagt å betale 375 millioner dollar. Den nye California-dommen kan derfor være langt mer enn en enkeltstående seier for én kvinne. Den kan bli starten på et langt større oppgjør med hele måten sosiale medier er skrudd sammen på.
Derfor følger hele verden med nå
Når dommere og juryer begynner å rette søkelyset mot selve designet bak appene barn bruker hver eneste dag, rokker det ved en forretningsmodell som i mange år har fått vokse nesten uten grenser. Flere internasjonale medier omtaler derfor saken som et mulig vendepunkt i kampen om barns psykiske helse på nett.
For foreldre, ungdom og alle som har kjent på hvor vanskelig det er å legge bort mobilen, treffer denne saken et ømt punkt. For dette handler ikke bare om én dom i California. Det handler om spørsmålet mange har stilt seg lenge: Hvor mye visste egentlig plattformene om hva de gjorde med barna våre?
