torsdag, februar 25, 2021

Metoden løser drapssaker i Sverige – norsk politi har ikke lov å bruke den

Mest lest nå

Selv om politiet finner DNA på et åsted, kreves det full match i politiets eget DNA-register. Det er ikke lov å kjøre såkalte «slektsskapssøk» for å for eksempel kunne nøste seg frem til gjerningspersonen via en kriminell fetter.

De private slektskapsdatabasene derimot, som Myheritage og AncestryDNA, sitter på DNA-profilen til mange millioner mennesker. For politiet er dette en potensiell gullgruve.

I USA, England og Sverige har politiet hatt stor hjelp av gensøk i slektskapsdatabaser, skriver Aftenposten.


Svensk politi klarte for første gang å løse en dobbeltdrapssak med metoden i juni i fjor. 

RELATERT: Mandy (18) forsvant sporløst da hun gikk tur med hunden. 30 år etter, ble drapet oppklart

– Søk i slektsdatabaser vil være et svært kraftig verktøy når politiet leter etter en ukjent gjerningsperson, sier rettsgenetiker Eirik Natås Hanssen ved Avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo universitetssykehus til avisen.

Det mest kjente eksempelet på saker der gjerningspersoner er dømt etter er antagelig «The Golden State Killer» – han sto bak en bølge av drap og voldtekter i California på 70- og 80-tallet, og ble avslørt i 2018 da politiet lette etter genetiske spor i slektskapsdatabaser.

Kan ikke kjøre slektskapssøk i politiets DNA-register

Når norske etterforskere finner biologisk materiale på et åsted, søker de etter DNA-profilen i politiets eget DNA-register. Det kreves full match for å finne gjerningspersonen.

RELATERT: Bussjåføren får en mistanke om at en gutt er kidnappet. Han stanser bussen umiddelbart



I dag er ikke slektskapssøk i politiets eget DNA-register tillatt. Justis- og beredskapsdepartementet forteller Aftenposten at det heller ikke er sannsynlig at det blir tillatt, ettersom det vil føre til en sterk utvidelse av bruken. Slik det norske DNA-registeret fungerer kan det være i strid med Menneskerettighetene.

Justisdepartementet sier imidlertid at det ikke er noen juridisk hindring for at norsk politi kan innhente opplysninger fra private slektskapsdatabaser. Kripos sier at de pr. nå ikke har gjort det.

RELATERT: Dobbeltdrapsmann tatt etter 45 år – men går trolig fri tross DNA-bevis

– Kripos ønsker å ta i bruk disse verktøyene. Vi har god kontakt med andre land og god innsikt i hva som er mulig å få til. Ganske mange land bruker dem allerede, mens vi henger litt etter her i Norge, sier Turid Haugen Thor ved Kripos’ avdeling for kriminalteknikk og ID til Aftenposten.

Kripos opplyser at vi i Norge har 34 uløste drapssaker, og i 2019 alene var det 214 voldtekter med ukjent gjerningsperson.

– Disse metodene vil bare være aktuelle i svært alvorlige saker, som drapssaker, sedelighetssaker og forsvinningssaker, hvor politiet står veldig fast. Da kan genene gi oss et svært nyttig verktøy i etterforskningen, sier Turid Haugen Thor.

Få med deg alle sakene våre! Klikk liker for å følge oss på Facebook

NESTE ARTIKKEL
SCROLL NED

Siste nyheter