Eivind Skår Ertesvåg 
– Jeg har et stort hull i hjertet mitt, og jeg frykter at det aldri blir fylt.
Når vi giftet oss gir vi hverandre et løfte. Et løfte om å holde sammen til «døden skiller oss». Ikke alle holder det løftet, men hvis det er ekte kjærlighet, som tilfellet var for Michael Banks og hans forlovede, er det noe man vil gjøre alt for å holde.
«Jeg har et stort hull i hjertet mitt, og jeg frykter at det aldri blir fylt,» sier Michael ifølge Love What Matters, som har delt den rørende og tragiske kjærlighetshistorien.
Michael og Laurin traff hverandre for første gang på en datingside. På profilen sin hadde Laurin bilder som viste en smilende kvinne uten hår på hodet. Hun skrev i profilen sin at hun var skallet fordi hun nettopp hadde gjennomgått kreftbehandling, men at hun nå endelig var erklært kreftfri og klar til å date igjen.
Michael forteller at han ikke kunne la være å bli fascinert av Laurin.
«Jeg ble imponert av motet hennes at hun våget å eksponere seg slik. Etter en stund bestemte jeg meg for å sende henne en melding,» sier Michael.
Michael visste ikke da at den meldingen skulle føre til noe større. Det ble full klaff med en gang. Laurin og Michael hadde mange, lange samtaler, og begynte gradvis å bli veldig glad i hverandre. Michael forklarer at det føltes så naturlig og at han tidlig visste at han ville være sammen med Laurin resten av livet.
De to avtalte å treffe hverandre i virkeligheten. Og det tok ikke lang tid før de var et par. Årene gikk og livet smilte. Paret reiste verden rundt, og på en tur til Niagara Falls valgte Michael å gå ned på kne. Og Laurin, hun svarte selvfølgelig ja!
Men kort tid etter forlovelsen og den store lykke som fulgte, fikk paret tragiske nyheter. Laurins kreft hadde kommet tilbake, og denne gangen kunne den ikke behandles.
Nå var det bare et spørsmål om tid før Laurin skulle dø. Med det i tankene, innså Michael at det ikke var tid til å kaste bort, og paret bestemte seg derfor for å få fart på bryllupsplanene slik at Laurin kunne oppleve det før det var for sent.
Bryllupet og den store bryllupsfesten var som Laurin hadde drømt om siden hun var en liten jente, og det overdådige bryllupet ble foreviget gjennom bilder som nå berører mennesker over hele verden.
Bare noen måneder etter drømmebryllupet, sovnet Laurin stille inn i parets hjem.
Michael skriver følgende:
«Vi visste at tiden vår var kort, men vi trodde vi hadde måneder igjen, ikke timer. Laurin hadde det ikke bra. Jeg brukte kvelden på å hjelpe så mye jeg kunne – vi ga henne morfin hvert 15. minutt, noe som ikke en gang så ut til å hjelpe. Etter hvert løftet jeg henne opp og bar henne til sengen vår. I løpet av få minutter var hun borte », skriver Michael.
Men han forklarer også at han er dypt takknemlig for tiden han hadde med sin elskede Laurin, selv om den var altfor kort.
«Jeg har et stort hull i hjertet mitt og er redd det aldri blir fylt. Men jeg har så mange fantastiske minner fra vår tid sammen. Vi ses igjen, min elskede», avslutter han.
Hvil i fred, Laurin.