Eivind Skår Ertesvåg 
Forrige uke ble Micke Mårtensson gående bak en jente da han gikk av t-banen. Han registrerte at jenten ble redd og gikk med raske steg. Micke roet ned tempoet sitt, slik at jenten skulle få et forsprang og forstå at han ikke fulgte etter henne. Nå har han skrevet om hendelsen på Facebook, så langt har nesten 50.000 mennesker likt hans mening. Les innlegget her:
Så har det skjedd igjen.
Går av t-banen, skal hjem midt på natten. Jenten fremfor meg ser bak seg, tar headsettet bort fra ørene og går med raske sted. Jeg sukker for meg selv og sakker ned slik at hun kan få et «forsprang». Liksom for å vise at jeg ikke er farlig, at jeg ikke kommer til å angripe henne eller vil hun noe vondt. Til tross for at også jeg vil komme meg raskt hjem går jeg med langsomme steg helt til hun er langt fremfor meg.
Alle menn er potensielle voldtektsmenn. Ja slik er det faktisk. I hennes øyne var jeg det. Selv om jeg aldri skulle kunne funnet på å voldta henne. Akkurat som majoriteten av alle menn. Men hvordan skal hun kunne vite det, at jeg ikke er farlig, der hun går alene gjennom tunnelen? Alt hun ser er en mann. En potensiell voldtektsmann. Dessverre.
Det er et samholdsproblem. Man burde slutte å irritere seg over debatten som de «radikale feministene» holder, og istedenfor begynne å delta i den. Vi må starte med å ta dette vanskelige samholdsproblemet på alvor.
Vi må blant annet kreve en skjerpet voldtektslovgivning nå. Sammen.
Jeg vil ikke være en potensiell voldtektsmann i en ensom jentes øyne midt på natten. Men det er jeg. Det er bare å tygge i seg. Dessverre. Men jeg håper at jeg slipper å være det i fremtiden. Sammen kan vi bidra til et sterkere samhold.
Og nei. Kvinner skal ikke behøve å beskyttes. Menn som voldtar må slutte å voldta. Enkelt! Det første steget kan være en TYDELIG voldtektslov. Så slipper retten å lure på hvorvidt det var en gruppevoldtekt eller ikke, om gjerningsmennene står i kø og voldtar «en og en».
Nå e vi hjemme. I trygghet. Både hun og jeg. Føl deg fri til å dele videre.