Eivind Skår Ertesvåg 
Midt på lyse dagen ble Rune Stubberud Larsen (48) overfalt på flytoget. Han reagerer på at ingen kom til for å støtte eller hjelpe han.
Drammens Tidende omtalte først saken som får mange til å reagere. Rune har nemlig publisert et bilde av seg selv, timer etter overfallet, og forklart på Facebook hva han ble utsatt for.
Kjære alle sammen.
Det er litt over et døgn siden jeg ble slått ned på flytoget midt i Liertunellen, på vei til…
Publisert av Rune Stubberud Larsen Mandag 17. desember 2018
Blind vold
Stubberud Larsen starter innlegget med å beskrive hva som skjedde på flytoget på søndag.
«Det er litt over et døgn siden jeg ble slått ned på flytoget midt i Liertunnelen, på vei til konferanse med kolleger i Slovakia.
Så hva skjedde: jeg ble utsatt for blind vold, slått flere ganger i hodet bakfra av en psykisk syk person med alvorlige tvangsforestillinger. Jeg blødde mye, jeg var redd, hadde vondt, ble sint. Nå har jeg mulig brukket nese, øresus, er nummen og sliten.»
Ingen hjalp meg
Videre skriver 48-åringer om sin forundring over at ingen trådde til for å hjelpe.
«Jeg har et par oppfordringer og tanker:
Underveis i basketaket var det ingen som hjalp meg. Etter «kampen» gikk jeg blødende gjennom toget, og slik jeg oppfatter det fikk jeg heller ikke da hjelp. Jeg fikk hjelp av flytogpersonal så snart vi var ute av tunnelen og på Asker stasjon, men tiden gjennom tunnelen var rett og slett jævlig.
Jeg var svært usikker på skadeomfang og følte at jeg gjorde det jeg kunne for å stoppe blodet som rant. Jeg var ikke alene på toget. På perrongen i Asker snakket jeg med noen, men ingen tok virkelig vare på meg. Jeg hadde så behov for trygghet og støtte av noen som kunne holde rundt meg. Noen som kunne si at dette går bra.
Så min oppfordring er: vi må ta vare på hverandre, bry oss om hverandre, støtte når vi ser noen er skadet eller i fare. Og ref fare; det er/kan selvfølgelig være forbundet med fare å gripe inn i en situasjon, så hver og en av oss må selvfølgelig vurdere utifra opplevelse av risiko. Samtidig vil jeg ikke at vi skal bli landet der vi ser bort og ikke hjelper.
Videre vil jeg oppfordre politikere til å prioritere psykisk helsevern. Hadde mannen jeg traff hatt en kniv, hadde ikke jeg skrevet dette nå. Det sitter litt i meg.»
Avslutningsvis takker Stubberud Larsen politiet, ambulansetjenesten, legevakten og flytoget for god og profesjonell oppfølging.
Slik kan vi ikke ha det folkens! Visst kan det være skummelt å bryte inn i slike situasjoner – men tenk om det var du som sto alene og ingen hjalp. Del oppfordringen til Rune videre, vi må bry oss og hjelpe hverandre!