Det nye innslaget i norsk fauna er utbredt over store deler av Sørøst-Europa, Midtøsten, Sentral- og Sørøst-Asia.
Rovdata bekrefter at det er observert gullsjakal i Lakselv i Finnmark. Det er tatt en rekke bilder av den i 2019 og 2020, både med mobil og viltkamera.
– Vi har vurdert bildene, og de er i tillegg sendt til seks internasjonale eksperter som har lang erfaring med forsking på gullsjakal, eller som jobber mye med kamerafeller i områder med arten. Alle er enige om at bildene med stor sannsynlighet viser en gullsjakal. Arten er nylig observert også i Østersjøregionen og Finland, og det tyder på at dette individet mest sannsynlig har kommet til landet som et resultat av en pågående naturlig spredningen av arten, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata, i en pressemelding.
Dette er første gang en gullsjakal er observert så langt nord. Arten er utbredt over store deler av sørøst-Europa, Midtøsten, Sentral- og Sørøst-Asia. Den har et enormt spredningspotensial, og de siste tiårene har arten har hatt en dramatisk ekspansjon over hele Europa.
Mildere og snøfattige vintere på grunn av klimaendringene, reduserte bestander av store rovdyr, samt reduksjon i bruk av gift i landbruket er blant årsakene Rovdata trekker frem.
– Et interessant poeng er at det samtidig også har forgått en ekspansjon i Kaukasus i Asia, noe som indikerer at ekspansjonen er forårsaket av fenomener som forekommer på stor skala, sier John Linnell, forsker i NINA.
Fra Norge er det nærmeste kjente reproduksjonsområdet for gullsjakal i Estland hvor det er påvist mellom ti og tjue territorielle par hvert år. Det er også en stabil forekomst av gullsjakal ved Riga i Latvia. De tre siste årene er det gjort fire dokumenterte observasjoner av arten i Finland.
Siden dette trolig er naturlig spredning av en art, så vil ikke gullsjakalen bli definert som en fremmed art, som per definisjon spres direkte eller indirekte med menneskelig hjelp. Det betyr at gullsjakalen ikke nødvendigvis er uønsket i Norge.
– Det vil sannsynligvis komme flere nye arter til landet i årene framover og vi kan ikke uten videre si at de som kommer til Norge av «egen maskin» er uønsket. Det må i så fall være et resultat av grundige vurderinger av omfanget av eventuelle negative virkninger, sier avdelingsdirektør Ivar Myklebust i Miljødirektoratet.
Fakta om gullsjakal:
- Mer på størrelse med en rødrev enn ulv, og økologien er mer lik rødrev.
- Veier i gjennomsnitt 10-12 kilo, og noen individer kan bli opptil 15 kilo.
- Variert diett preget av små pattedyr og åtsler, men også fugler, plantemateriale, virvelløse dyr og søppel.
- Det er en generalist som klarer seg i mange typer habitater, som ørken, løvskog, jordbruksområder, våtmarker, tropiske tørre skoger og gressletter.
- De viser en klar tendens til å unngå områder med dyp snø, og foretrekker lavere høyder med heterogene landbruksdominerte habitat, buskmarker eller våtmarker langs kyst, elver og innsjøer.
- I Europa overvåkes den ved hjelp av kamerafeller og bruk av såkalte playbacks av lokkerop.
Slik kjenner du igjen en gullsjakal:
- Halen er relativt kort og busket med mørk haletipp, og den henger ned.
- Pelsen er gråbrun med mørkere sal, lysere stripe på skulde, bryst og hals. Fargekontrast mellom bein og kropp, beina har mer beige / rødbrun farge enn kroppen.
- Beina er lengre enn rev eller mårhund, og relativt kortere enn en beina på ulv.
- Form av snute, kort og smal, med tykkere hår på kinnene og bleke på sidene nær nesen. Hodet gir et mer delikat inntrykk sammenlignet med ulv.
- Relativt korte og avrundede ører som ikke er svarte på baksiden.
Her kan du se Miljødirektoratets film av sjakalen: