Eivind Skår Ertesvåg 
Mímir Kristjánsson har nylig gitt ut boken «Pabbi – en familiesaga om drukkenskap». I boken deler han åpent og ærlig om farens livslange kamp mot alkohol og hvordan det har preget både ham selv og deres familie.
Selv om det er vanlig for mange å fortelle om rusproblemer først etter å ha kommet seg ut av det, ønsket Mímir å skrive om temaet mens han fortsatt sto midt i det.
Mímir er klar på at hans eget forhold til alkohol er preget av farens livsstil. Kristján Loftsson, Mímirs far, var journalist og periodedranker, en mann som tidvis slet med rus, men som også var en hengiven far.
Selv om faren var sterkt preget av alkoholens makt, var han også et menneske med klokskap og praktisk sans.
– Jeg kan ikke forstå det på noen annen måte enn at jeg har arvet hans forhold til alkohol. Og med det mener jeg at jeg er utrolig glad i å drikke og har ofte behov for det. Det er en uro som gjør at jeg må prøve å stenge verden litt ute, eller kutte ned på tanker selv, sier han i et intervju med Se og Hør.
Han forklarer at det var en lettelse å skrive om farens kamp, ikke bare for å bearbeide egne følelser, men for å forstå sin egen plass i forholdet til alkohol.
En historie om skam og stillhet
Mímir beskriver hvor vanskelig det har vært å være åpen om noe så stigmatiserende som alkoholmisbruk, særlig når man er offentlig person. Likevel er det nettopp denne stillheten rundt rusproblematikk han ønsker å bryte med boken sin. Han mener det er på tide å løfte frem de vanskelige samtalene, fordi mange enten har et problematisk forhold til alkohol selv, eller kjenner noen som har det.
– For jeg tror nesten ikke det fins noen i hele Norge som ikke enten har hatt et problematisk forhold til alkohol selv, eller er nært på noen som har det. Det er utrolig vanlig. Og likevel er det veldig sjelden at folk snakker åpent om det. Men taushet hjelper ikke folk til å ta tak i problemene sine, sier Mímir til Se og Hør.
Kjærligheten til faren
Sommeren 2023 døde Mímirs far, Kristján, i Spania, hvor han hadde tilbrakt de siste årene av sitt liv. Selv om faren hadde sine utfordringer, hadde de to et nært forhold frem til det siste. Mímir deler at faren var en mann med mange gode egenskaper, til tross for kampene med alkohol.
– For meg har det vært viktig å vise at du kan ha alle disse problemene, uten at det betyr at du er et dårlig menneske, sier Mimir.
Gjennom årene har Mímir selv kjent på kampen mot alkoholens tiltrekning. Han minnes første gangen han drakk alkohol som en nesten befriende opplevelse – som å komme hjem. Psykologer sier ofte at man får en form for «tenning», noe Mímir kjenner igjen. Han innrømmer at det ikke finnes noen naturlige grenser inni ham når det kommer til alkohol, og at han stadig må kjempe med seg selv for å holde kontroll.
Selv om det kan virke utfordrende å være så åpen om noe så personlig, tror Mímir at denne åpenheten faktisk kan være til hjelp. Ved å snakke høyt om sitt forhold til alkohol, føler han seg friere og mer i stand til å kontrollere sine egne valg.