Etter å ha opplevd det verste en forelder kan oppleve, har Anette Løn bestemt seg for å kjempe.
Sønnen Lucas ble bare 17 år gammel. I tiden før han døde hadde tenåringen vært utsatt for uverifiserte rykter og netthets, samtidig som han slet med sosial angst og isolasjon.
Nå ønsker moren å gjøre det vanskeligere å gjemme seg bak anonyme profiler på nettet.
Hun har startet et opprop rettet mot regjeringen, der kravet er at mennesker bak kontoer på sosiale medier og i offentlige kommentarfelt skal ha en bekreftet identitet.
– Jeg kan rett og slett ikke sitte og se på
Anette fortalte tidligere familiens historie til Tønsbergs Blad.
Etter at saken ble publisert, begynte meldingene å strømme inn. Mange fortalte om egne erfaringer med hets og mobbing på nettet.
Responsen gjorde at Anette bestemte seg for å gå videre.
– Tilbakemeldingene jeg har fått etter saken i TB viser at dette gjelder så uendelig mange. Mange har takket meg for at jeg var så åpen og fortalte historien. Jeg kan rett og slett ikke sitte og se på at anonymt netthat fortsetter å ødelegge liv. Vi må stoppe dette nå, før flere mister noen de er glade i, sier Anette til Tønsbergs Blad.
Nå forsøker hun å bruke sin egen sorg til å skape endring.
Vil ha BankID eller annen sikker identifisering
Forslaget er enkelt, men vil innebære en stor endring i hvordan vi bruker sosiale medier.
Anette ønsker at brukere skal måtte bekrefte hvem de faktisk er, for eksempel gjennom BankID eller en annen sikker identifikasjonsløsning.
Det betyr ikke at alle nødvendigvis må skrive under innlegg med fullt navn.
Tanken er at man fortsatt skal kunne bruke et profilnavn eller brukernavn offentlig, men at selskapet bak tjenesten skal vite hvem som faktisk befinner seg bak kontoen.
– Dette betyr ikke at alle nødvendigvis må bruke sitt fulle navn offentlig. Man kan fortsatt ha et brukernavn eller profilnavn – men identiteten bak kontoen må være bekreftet, heter det i oppropet.
Målet er å gjøre det vanskeligere å opprette anonyme profiler for å mobbe, true eller spre alvorlige påstander om andre.
Vil sende underskriftene til regjeringen
Oppropet har fått navnet «Stopp netthets – ingen skal måtte stå alene mot hatet!».
Det er rettet mot regjeringen, og Anette håper at engasjementet kan bidra til politiske tiltak mot anonyme hatprofiler.
Samtidig reiser forslaget en større diskusjon om forholdet mellom anonymitet, personvern og ytringsfrihet.
For Anette handler forslaget ikke om å fjerne muligheten til å uttrykke kontroversielle eller kritiske meninger.
– Ytringsfrihet er viktig. Men ytringsfrihet betyr ikke frihet til å ødelegge andre mennesker uten å stå ansvarlig for egne handlinger, heter det i oppropet.
Anonymitet kan også beskytte mennesker
Forslaget vil samtidig kunne møte motargumenter.
Anonymitet på nettet brukes ikke bare av mennesker som hetser andre. Muligheten til å skjule sin offentlige identitet kan også være viktig for eksempel for varslere, utsatte personer eller mennesker som diskuterer svært private temaer.
Anettes forslag forsøker å skille mellom de to tingene: En bruker skal fortsatt kunne opptre under et annet navn offentlig, men identiteten skal være verifisert i bakgrunnen.
Dermed handler forslaget i praksis mer om verifisert identitet enn om et generelt forbud mot anonyme brukernavn.
Vil gjøre noe midt i sorgen
For Anette har spørsmålet fått en betydning få andre kan forestille seg.
Hun kan ikke få sønnen tilbake.
Men ved å fortelle Lucas’ historie og samle underskrifter håper hun at noe kan endres for andre.
Oppropet avsluttes med en påminnelse som kanskje er lett å glemme når ordene flyr over skjermen:
Bak hver skjerm finnes et menneske.
Kilder: Tønsbergs Blad og underskrift.no.
