Eivind Skår Ertesvåg 
Småbarnsmoren Josefine har skrevet et Facebook-innlegg som har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Hun har sett seg lei på alle som synes synd på seg selv fordi koronaen gjør at de ikke kan ha en «vanlig sommer».
– Jeg ønsker ikke at folk skal synes synd på oss, men ønsker å gi deg litt perspektiv og oppfordrer deg til å glede deg over det du har, sier hun til svenske Expressen.
Josefines fire år gamle sønn, Texaz, har leukemi. Behandlingene hans startet i fjor sommer, og selv om de har vart i et år, har han enda lenge igjen. Som fireåring har han tilbrakt mer tid på sykehus enn de fleste vil gjøre gjennom livet, men familien prøver å holde humøret oppe.
– Vi er veldig positive og prøver å se humoren i det hele. Vi gråter ikke for det som skjer, all den omsorgen Texaz har fått er så trygg og god, sier Josefine til Expressen.
Lei alt gnålet
Men selv om Josefine og familien prøver å se positiv på fremtiden, klarer hun ikke å unngå å la seg opprøre av alle som skriver klageinnlegg på Facebook om sommeren som ikke ble som planlagt.
I et innlegg som har fått tusenvis av reaksjoner skriver Josefine:
«Du syter for at Liseberg er stengt, at festivaler er avlyst, at det ikke blir noen ferie på Tenerife for 32 000 kroner, det blir ikke noe slektstreff. Du sukker for at du må holde avstand i butikken. Panikk, alle lekeplasser er stengt, må vi leke hjemme? Underholde våre egne barn?!»
Videre ber hun folk tenke på hvordan de som virkelig opplever krise har det.
«Vet du hva? Her sitter en gutt, en gutt som er veldig, veldig syk. Her sitter en gutt på 4 år som ikke fikk noen sommer 2019, ingen 2020 heller, ikke det du kaller sommer ihvertfall. Her sitter en gutt som aldri gikk i førskolen, som fortsatt vil være syk når han blir invitert til sin første fest på skolen. Han har aldri hatt sin egen barnefest, og aldri vært på en. Han vet ikke hva Tenerife er, han vet ikke hva Liseberg er. Han har aldri vært på slektstreff. I julen møtte han heller ikke nissen.
Han tilbringer mer tid på et sykehus enn de fleste noen gang vil gjøre i løpet av livet. Han vil bli behandlet i nesten 920 dager, enda lenger hvis noen av behandlingene blir utsatt. Nesten 22080 timer. Hver dag tar han en medisin som ødelegger det meste i kroppen til en liten gutt.»
Men fireåringen klager ikke, skriver Josefine.
«Klager han ?! Nei!!! Prøv å leve med konstant smerte, mageproblemer og følelsen av å være utenfor,» avslutter hun innlegget med.
Dette er virkelig noe å tenke på. Det er så alt for lett å tenke på seg selv og sitt, og ta alt for gitt.
Vi sender våre varmeste tanker til familien og ønske om god bedring til lille Texaz.