Mens sæddonasjon har vært tillatt i Norge i 90 år, har det ikke vært mulig med eggdonasjon. Helt frem til nå. For fra neste år, blir det også lov med eggdonasjon i Norge.
Familier som har vært ufrivillig barnløse fordi mannen er infertil, har fått mulighet til å benytte seg av sæddonasjon. Men har det vært kvinnen som har vært infertil, har de ikke fått noe tilbud. Nå har Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og SV inngått et forlik om endring i bioteknologiloven. Dermed blir eggdonasjon lov i Norge fra neste år.
– Prinsipielt er det ikke forskjell for eggdonasjon og sæddonasjon. Gjennom dette forliket, sikrer vi at kvinner får den samme muligheten som menn har hatt i over 90 år. Og vi rammer dette inn på en etisk og forsvarlig måte, sier Åshild Bruun-Gundersen, helsepolitisk talsperson i Frp til Dagbladet.
Gjelder også enslige kvinner
Den nye loven vil omfatte både kvinner i parforhold og enslige kvinner. Det skal også bli tillatt med fosterdiagnostikk i første trimester, og tilbud om tidlig ultralyd blir en del av det offentlige tilbudet til gravide. Det åpnes også for forskning på befruktede egg.
Spesielt sistnevnte, er Kreftforeningen veldig fornøyd med.
– Det er veldig godt nytt for norske kreftpasienter og andre alvorlig syke, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen til NRK.
– At det åpnes for forskning med genredigering på befruktede egg, vil gi oss verdifull kunnskap om hvordan kreft oppstår. Vi er også glade for at bærere av arvelig brystkreft endelig får tilbud om genetisk undersøkelse av befruktede egg (PGD). Det betyr at døtrene deres ikke lenger må fjerne brystene i voksen alder for å unngå å bli syke, sier hun videre.
Store etiske spørsmål
KrF er ikke fornøyd med lovendringen. De er bekymret for at vi kan være på vei inn i et sorteringssamfunn.
– Vi går nå potensielt opp en vei som vi ikke aner hvor ender. Det er store etiske spørsmål disse tre partiene nå bare velger å overse, sier stortingsrepresentant for KrF og leder for helse- og omsorgskomiteen, Geir Jørgen Bekkevold.