Halvparten av Norges velferdsapparat kan få høyere lønn.
Nå er lønnsoppgjøret for rundt 500.000 kommuneansatte i gang – og kravet er tydelig: Folk må få bedre råd.
Krever lønnsvekst over prisene
Forhandlingsleder Trond Ellefsen i YS Kommune legger ikke skjul på alvoret.
– Lønna må øke mye mer enn prisene, slik at folk får bedre råd, sier Ellefsen.
Bakgrunnen er en økonomisk hverdag mange kjenner seg igjen i: høyere priser, usikker rente og strammere økonomi.
Dette står på spill
Oppgjøret gjelder ansatte i kommuner og fylkeskommuner over hele landet – fra helse og omsorg til skole og administrasjon.
Og dette er ikke et vanlig oppgjør.
Det er et hovedoppgjør, noe som betyr at både lønn og arbeidsvilkår er oppe til forhandling.
Advarer om rekrutteringskrise
Ifølge fagforeningene kan lav lønn få store konsekvenser.
Kommunene konkurrerer med privat sektor om arbeidskraft – og taper ofte.
– For å beholde dyktige fagfolk og rekruttere nødvendig fagkompetanse, trenger vi et betydelig lønnsløft, sier Ellefsen.
Spesielt fagarbeidere og ansatte med høyere utdanning trekkes frem som grupper som må prioriteres.
Flere krav på bordet
I tillegg til høyere lønn, krever YS Kommune blant annet:
- Bedre uttelling for utdanning og kompetanse
- Økt bruk av heltidsstillinger
- Høyere tillegg for ubekvem arbeidstid
Dette er krav som kan påvirke hverdagen til mange – både ansatte og brukere av kommunale tjenester.
Frist nærmer seg
Forhandlingene er allerede i gang, og fristen for å bli enige er satt til 30. april.
Hvis partene ikke kommer til enighet, kan det i verste fall ende i konflikt.
– Folk kjenner presset
Ellefsen mener mange kommuneansatte nå kjenner økonomien på kroppen.
– Den økonomiske hverdagen som våre medlemmer møter nå, er krevende. Prisene stiger og renta kan like gjerne gå opp som ned, sier han.
Nå gjenstår det å se om kravene blir møtt – eller om det blir en ny runde med tøffe forhandlinger.
