Anne C. Olsen 
Dyr kan oppfatte om stemmen din er positiv eller negativ. Og en negativ stemme påvirker dem, akkurat som det påvirker deg.
Hester, griser og ville hester kan ikke bare skille mellom negative og positive lyder fra sine egne artsfeller. De kan også skille mellom positiv og negativ stemme når folk snakker. Dette viser ny forskning publisert i BMC Biology, ifølge det danske nettstedet Videnskab.dk.
Forskerne bak den nye studien mener at dette ikke bare gir oss nye etiske spørsmål rundt vårt syn på dyr, men det gir oss også et virkemiddel som kan bedre dyrenes trivsel.
– Resultatene viser at både tamme griser og hester – så vel som asiatiske villhester – er i stand til å oppfatte forskjellen. Både når lydene kommer fra egne artsfrender, men også når et menneske snakker, sier atferdsbiolog Elodie Briefer. Hun er hovedforfatter av studien som er laget sammen med Anne-Laure Maigrot og Edna Hillmann ved ETH Zürich Teknologiske Universitet.
Dyrene reagerte tydeligst når deres egne artsfrender kom med positive eller negative lyder, men de reagerte også på om menneskestemmer var positive eller negative.
– Måten vi snakker på rundt dyr vekker følelser hos dem. Vi vet nå at å snakke i en negativ tone, forårsaker det sannsynligvis mer stress hos dyrene. Men hvis vi snakker i en positiv tone, gjør det dem mer avslappede, sier Briefer.
Studien er ikke den første som ser på hvordan dyr reagerer på menneskers stemmer. Et japansk forskerteam TV 2 har skrevet om ville se om katten følger med på hvor eieren er.
– Det blir sagt at katter ikke er så interessert i eierne sine som hunder er, men vi tviler på om det stemmer, sier doktor Saho Takiagi ved univeristetet i Kyoto, som står bak studien TV 2 omtaler til The Guardian.
Forskerne mener kattene lager et mentalt bilde over eierens bevegelsesmønster, og blir kun overrasket hvis eieren plutselig befinner seg et sted de ikke forventet seg.
Eksperimentet ble gjennomført med 50 huskatter og kafékatter (som er populært i Japan), som enkeltvis ble plassert i et rom et sted katten var kjent fra før.
Navnet til katten ble så ropt av eieren og spilt over høytalere på ulike steder i rommet. Etterpå ropte en fremmed stemme, med samme kjønn som eieren, navnet til katten, og til slutt fikk kattene høre katte-mjau fra en katt de kjenner.
Det var en ting som skilte seg ut, og det var at kattene ikke viste skikkelig overraskelse før eierens stemme plutselig befant seg i samme rom, uten at katten hadde fått med seg at eieren kom inn i rommet.
Dette viser, ifølge forskerne, at kattene har en mental representasjon av en eier de ikke kan se, og kartlegge hvor de befinner seg ut fra stemmen.