Eivind Skår Ertesvåg 
Denne historien tar oss 122 år tilbake i tid. Vi er i Sverige, nærmere bestemt i Østergøtland. To små jenter hadde gått seg bort i vinterkulden og forsvunnet. Det var ikke spor etter jentene, man måtte bare anta at kulden hadde tatt livet av dem.
Det er den 13 november 1901. Klara er hjemme med ektemannen Johan August Andersson som jobber ute i skogen. Vinteren er heftig dette året. Snøen laver ned og gradestokken er langt på minussiden. Klara bekymrer seg for om maten vil rekke til å fø alle åtte ungene vinteren gjennom. Slik gikk det ikke. Maten tok slutt. Klara sendte derfor sine to døtre, 11-år gamle Jenny og 8-år gamle Augusta for å tigge etter mat i byen.
Jentene fikk med seg noen brødskalker og begynte den lange gåturen gjennom skogen.
Gikk seg bort
Det tok ikke lang tid før jentene støtte på problemer underveis. En skikkelig vinterstorm blåste opp, det var nesten umulig for jentene å ikke gå seg vill i den store skogen. Når mørket falt på søkte jentene ly under en gran som sto tett inntil en stor stein.
Foto og kilde: Land
Klara begynte å bli urolig. Hun tente en lykt og gikk ut for å lete etter jentene i skogen. Hun ropte forgjeves. Ingen svar. Til slutt måtte hun gi opp. Barna som var igjen hjemme trengte henne. Hun gikk tilbake mens temperaturen falt ned mot -8°C.
Dagen etterpå fik Klara hjelp til å lete etter jentene. Mange mennesker saumfarte skogen. Søket varte i dagevis. Lensmannen fortalte Klara at det var ingen sjanse for at jentene hennes hadde overlevd stormen og kulden. Det var ikke vits å lete lenger. De er uansett død.
Alt håp var ute
Man kan bare tenke seg til hvordan dette må ha føltes for Klara som hadde sendt døtrene sine avgårde. Hun og mannen Johan ga ikke opp. De fortsatte letingen, lenge. Men ingen sport var å finne. Alt håp var ute.
En dag kom klokkerens kone hjem til familiens hus. Hun fortalte om en merkelig drøm hun hadde hatt. Hun drømte at to barn lå innesnødd under en gran, rett ved en stor sten. I drømmen var de i live.
Presten i bygden, Carl Manneberg, satt i sving enda en leteaksjon. Granen som sto ved en stor sten skulle finnes. Om jentene var døde så ville man i alle fall ha et minnemerke, og en mulighet for å begrave dem. Den fjerde dagen av søket, 5 desember 1901, inntreffer mirakelet.
En mann ved navn Axel Lind finner de gjennomfrosne jentene under granen, i live! Jentene blir bragt i all hast til sykehuset i Kisa. Jentene var helt utmagret. Jenny veide 27 kg og Augusta 18 kg.
Føttene til jentene var helt forfrosset og måtte amputeres, men ellers hadde de klart seg oppsiktsvekkende bra med tanke på omstendighetene. Men hvordan er det mulig å overleve 21 dager i den bitende vinterkulden?
Jentene fortalte hvordan de etter første natten hadde forsøkt å gå hjem, men de frosne bena hadde ikke båret dem.
LES OGSÅ: Ny behandling fjernet hjernesvulsten til 12 år gamle Oliver : Det er et mirakel
Ved å ligge tett inntil hverandre hadde de holdt på varmen, det lille de hadde med seg av mat hadde de foreldet søsterlig. De smeltet snø for å få drikke.
Hvordan gikk det senere med disse jentene?
Foto og kilde : Land.
Avisen Östgöta-Correspondenten startet en innsamlingsaksjon for de «benløse barna». Leserne samlet inn det som den gang var en helt vanvittig sum på 30.000 kr til jentene.
Til foreldrenes store sorg så medførte handikapet at de ikke kunne bli boende hjemme. De ble sendt til hovedstaden hvor de fikk proteser og oppfølgning.
Augusta døde i 1919 som følge av spanskesyken. Året etterpå flyttet Jenny til Falköping med sin lille datter. Hun ble gift og fikk til sammen tre barn. I 1945 døde hun.
Foto og kilde: Land.
En historie som virkelig er av de sjeldne. Tenk deg, 21 dager forlatt til seg selv ute i snøen. Del gjerne denne mirakelhistorien med dine venner!
LES OGSÅ: Da foreldrene skulle ta et siste farvel med datteren sin skjedde det et ekte mirakel