Hjem Rørende Mannen ser hvem sitter på nabosetet i flyet og blir kvalm. 2 timer senere hater han seg selv

Mannen ser hvem sitter på nabosetet i flyet og blir kvalm. 2 timer senere hater han seg selv

av Eivind Skår Ertesvåg

Har du noen gang dømt et annet menneske etter førsteinntrykket? Klart du har, vi er alle raskt ute med å danne oss et inntrykk av mennesker vi treffer. Men det er ikke alltid du skal stole på førsteinntrykket. 

Historien nedenfor er et godt eksempel på det. Den har versert som en vandrehistorie på nettet gjennom flere år. Budskapet og tanken bak historien er så viktig at vi tar oss tid til å dele den med dere.

En mann skulle på flyreise 

Mannen kommer inn på flyet og setter seg ved vinduet. Han finner seg godt til rette og er klar til å nyte turen fra Tokyo til Hong Kong. Så kommer nabopassasjeren. Mannen kjenner at han blir både irritert og uvel på grunn av denne kvinnen som dumper ned ved siden av han. Han forteller om sin opplevelse:

«Hei! Hvordan har du det?» Damen smiler mens hun setter seg ned ved siden av meg. Hun måtte presse seg sakte ned i setet, utnytte all tilgjengelig plass.

Da hun hadde skrudd seg skikkelig ned i settet, slang hun den enorme armen sin på det felles armlene som er mellom setene våre. Jeg følte at både meg selv og setet mitt krympet der og da.

Jeg lente meg så mye mot vinduet som jeg bare kunne. Kvinnen ser på meg og gjentar den samme hilsenen på en vennlig måte. Hun stirret rett på meg, tvang meg til å møte blikket hennes. «Hei» svarte jeg med tydelig irritasjon i stemmen min.

Hun strakk frem den feite armen sin og sa: «Mitt navn er Laura. Jeg er fra England. Hvor er du fra? Japan?»

«Malaysia» bjeffet jeg tilbake.

«Jeg beklager så mye! Kan du akseptere min unnskyldning? Kom igjen, ta meg i hånden. Siden vi skal sitte her side om side i seks lange timer er det vel like greit å være venner, synes du ikke?» 

En palme vinket ivrig rett foran ansiktet mitt. Jeg tok henne i hånden, tamt håndtrykk, uten å si noe.

Laura begynte på en samtale med meg, hun hadde tydeligvis ikke registrert min uvennlige reaksjon. Hun pratet ivrig om seg selv og hennes tur til Hong Kong hvor hun skulle treffe venner. Hun maste i vei om alt mulig hun skulle kjøpe til sine elever, hun jobbet som lærer.

Jeg svarte bare med ett ord når hun spurte spørsmål om meg. Upåvirket av min kulde, nikket hun til svarene mine mens hun kommenterte dem. Stemmen hennes var varm og omsorgsfull. Når flyvertinnene kom med mat og drikke forsøkte hun i gi meg mest mulig plass. «Jeg vil ikke la min elefantstørrelse gå ut over deg», sa hun.

Til min store overraskelse så kjente jeg ikke den samme avsmaken ovenfor kvinnen lenger. Smilet hennes, vennligheten, interessen hun viste for meg – alt dette gjorde at jeg senket guarden min sakte.

Laura var en interessant samtalepartner. Hun var godt opplest på mange emner, alt fra filosofi til vitenskap. Hun kunne snu et kjedelig tema til noe spennende. Kommentarene hennes var humoristiske og inspirerende. Når praten dreide seg om kulturelle forskjeller ble jeg overrasket over hennes intelligente kommentarer og godt gjennomtenkte analyser.

I løpet av samtalen klarte Laura å få alle flyvertinnene til å le av sine vitser når de passerte setet  vårt. Da en vertinne samlet inn bosset vårt, fortalte Laura flere vitser om sin egen størrelse. Flyvertinnen ble full av latter, tok Laura i hånden, «Du lyser virkelig opp dagen min!»

Jeg spurte Laura, «Har du noen gang vurdert å gå ned i vekt?»

«Nei. Jeg har jobbet hardt for å bli slik som jeg er. Hvorfor skulle jeg ville gi det opp nå?»

«Er du ikke redd for sykdommer som kan komme av å være overvektig?»

«Ikke i det hele tatt. Du blir bare syk om du bekymrer deg for vekten hele tiden. Du kan se reklamer fra de som selger slankeprodukter som sier`Frigjør deg fra den ekstra bagasjen slik at du er fri til å være deg selv.’ Det er bare tull! Du er bare fri dersom du er komfortabel med å være den du er, og komfortabel hvordan du ser ut. Hvorfor skulle jeg ville kaste bort tiden min på slankeprodukter når jeg har så mange andre viktige ting å gjøre og så mange mennesker å være venn med? Jeg spiser sunt og går regelmessig på tur; Jeg har denne størrelsen fordi jeg var født til å være stor! Det er mer med livet enn å bekymre seg for vekten dagen lang.»

Hun tok en sup av vinen. «I tillegg, Gud gir meg så mye glede at jeg trenger en stor kropp for å holde på all gleden! Hvorfor skulle jeg gå ned i vekt og tape glede?» Jeg måtte le av den gode forklaringen hennes.

Laura fortsatte. «Folk ser ofte på meg som en feit dame med store kroppsdeler. Store hofter og en svær rumpe som ingen mann tar seg bryet med å kaste blikk etter. De tror jeg er lat og uten viljestyrke. De tar feil.» 

Hun holdt opp glasset til den passerende flyvertinnen. «Mer av denne nydelige vinen, takk.» Hun smilte søtt til vertinnen. «Topp service fra mannskapet. Må Gud velsigne dere alle.»

Hun snudde seg til meg, «Jeg er faktisk en tynn person på innsiden. Jeg har så mye energi at folk sliter med å holde tritt med meg. De ekstra kiloene er her for å holde meg litt igjen, viss ikke hadde jeg vært høyt og lavt jagende etter menn!» 

«Blir du selv jaget av menn?» Spurte jeg spøkefullt.

«Klart jeg gjør det. Jeg er lykkelig gift men menn er fortsatt interessert i meg.»

«De fleste av dem har problemer i forholdet sitt, de trenger noen å betro seg til. Av en eller annen grunn liker de å snakke med meg. Jeg skulle ha vært en rådgiver istedenfor lærer!» 

Laura tok en pause før hun tankefullt sukker, «Du vet, forhold mellom menn og kvinner er så komplisert. Kvinner bedårer menn og kaller dem,`elskling’ helt til de finner ut at de har blitt lurt, det tar ikke lang tid før de blir bitre og forsmådde kvinner. Menn elsker kvinner så høyt at de tror de har funnet sjelevennen sin, helt til de oppdager kredittkortregningen. Da er plutselig kvinnen blitt ond med hensikter!»

Lauras spennende tema hadde gjort flyturen om til noe svært hyggelig. Jeg var så fascinert av hvordan folk ble tiltrukket av henne. På slutten av flyturen sto halve flybesetningen å hørte på, lo og spøkte med henne. Passasjerene som satt rundt oss hadde også ørene på stilk. Laura var i senter av oppmerksomheten, hun fylte kabinen med varme.

Da vi sa farvel ved ankomsthallen på Hong Kongs flyplass så jeg at hun gikk mot en stor gruppe voksne og barn. Frydefulle rop hørtes men gruppen kastet seg om halsen hennes. Hun snudde seg og vinket til meg.

Jeg var målløs og realiteten sank inn: Laura var den nydeligste kvinnen jeg hadde møtt i mitt liv.

Del denne inspirerende historien og nyt livet i fulle drag! 

Om Sosialnytt

Solsialnytt har siden 2014 gitt deg de mest engasjerende historiene i Norge. Hovedfokuset vårt er å gi deg positive historier.