Eivind Skår Ertesvåg 
Det har gått over femti år siden Apollo-oppdragene tok mennesket til månen for første gang, men siden 1972 har det vært stille på månefronten. Til tross for den teknologiske utviklingen, har ingen mennesker vendt tilbake til vår nærmeste nabo i verdensrommet. Men hvorfor?
Svaret ligger i en blanding av politikk, økonomi og skiftende prioriteringer.
Tidligere NASA-administrator Jim Bridenstine, som ledet organisasjonen under Trump-administrasjonen, påpekte i 2018 at «politiske risikoer» har vært en stor hindring for å gjenoppta måneferder.
– Hvis det ikke var for den politiske risikoen, ville vi vært på månen akkurat nå, sa Bridenstine, og utdypet ifølge The Independent at programmene tok for lang tid og ble for kostbare.
NASAs budsjett er en annen nøkkelutfordring. I 2023 var NASAs samlede budsjett på rundt 25,4 milliarder dollar – en brøkdel sammenlignet med USAs forsvarsbudsjett på 858 milliarder dollar samme år (The Verge, 2023). Selv om Biden-administrasjonen har foreslo å øke NASAs budsjett til 27,2 milliarder i 2024, må disse midlene fordeles på flere prosjekter, noe som begrenser ressursene som kan avsettes til måneferder.
Walter Cunningham, astronaut fra Apollo 7, forklarte i 2015 at bemannet romforskning er den dyreste typen romprosjekt og dermed også den mest krevende å skaffe politisk støtte for.
– NASAs budsjett er altfor lavt til å dekke alle de tingene vi ønsker å gjøre, uttalte han til BBC.
Skiftende prioriteringer
Etter Apollo-perioden skiftet NASAs fokus til andre oppdrag, inkludert utviklingen av romfergeprogrammet og byggingen av den internasjonale romstasjonen (ISS). Disse prosjektene var ment å sikre en permanent tilstedeværelse i lav jordbane og fremme internasjonalt samarbeid i romforskning.
Selv om disse programmene var banebrytende, trakk de ifølge Space.com også oppmerksomhet og ressurser vekk fra måneutforskning.
I senere år har andre nasjoner, som Kina, økt sin aktivitet innen romforskning, inkludert suksessfulle robotoppdrag til månen og planer om å etablere en månebase innen 2030 (NASA).
Dette har inspirert USA til å sette måneutforskning tilbake på agendaen, både av vitenskapelige grunner og for å opprettholde en strategisk tilstedeværelse i verdensrommet.
Tilbake til månen
NASAs Artemis-program markerer en ny start for bemannet måneutforskning, med mål om å lande «den første kvinnen og den neste mannen» på månen innen midten av 2020-tallet.
Målet er å etablere en bærekraftig menneskelig tilstedeværelse på månen, som et springbrett for fremtidige reiser til Mars (NASA Artemis, 2023).
For at Artemis skal lykkes, er imidlertid vedvarende politisk støtte og tilstrekkelig finansiering avgjørende – en påminnelse fra Bridenstine om at det kreves mer enn teknologi for å oppnå langsiktige romambisjoner.